Turrapport fra Sessøya 11. – 12. september

«Hei! Ser at THPK har tur til Sessøya lørdag til søndag, med Sessøyatraversen. Har du lyst til å være med?»  SMSen fra min gode padlemakker Marianne fra mange år tilbake tikker inn mens jeg sitter på kontoret på torsdag ettermiddag. Det har regnet i flere uker sammenhengende, men nå ser det endelig ut som at det skal bli en helg med godvær. «Åh, det høres jo helt nydelig ut! Jeg har egentlig lovet å være med ungene mens pappaen skal på jakt, men skal reforhandle!». Jeg ringer min bedre halvdel og forteller om turen. «Oi, det høres jo kjempebra ut, det må vi jo få til!» utbryter han. «Ja, jeg har skikkelig lyst til å dra!» sier jeg entusiastisk. «Meen, lørdag til søndag? Hvordan blir det med jakta mi da?!» hører jeg i andre enden. «Du kan jo tenke på det…»  Et kvarter seinere tikker det inn en ny SMS. «Jeg kan ta med ungene på hytta».  Hurra!!!  Mange herlige minner fra padleturer på yttersia dykker opp, og jeg begynner å glede meg masse.

Når man blir forelder blir fritiden mindre, og man rekker ikke å drive med alle interesser man hadde før. For min del har kajakkpadlingen dessverre blitt nedprioritert. Jeg har hatt noen få overnattingsturer andre plasser, og padlet bittelitt med ungene i ferien, men sist gang jeg var på overnattingstur med egen kajakk var med størstefrøkna i magen, og det er nå ni år siden! Kajakken har vært lagret i kjelleren til ei venninne, der den har fått noen turer på havet innimellom med de som stått for lagringsplassen, men selv har jeg ikke kommet meg ut med den. Jeg får hentet båten min samme kveld, og oppdager at både ror, senkekjøl, sete, tauverk og luker trenger litt pleie og kjærlighet, men fredag ettermiddag er alt på stell igjen. Jeg finner frem den svære esken med padleutstyr innerst i boden. Hadde nesten glemt alt utstyr som er kjekt å ha på padletur, men heldigvis har jeg samlet alt på en plass.

Allerede ved påmelding ser jeg at det har skjedd ganske mye  gode ting i THPK på de altfor mange årene jeg ikke har vært på tur med dem. Det er utrolig lett å melde seg på, og man får også opp påmeldingsliste med bare et tastetrykk. Genialt! På facebooksiden finner jeg en grundig turplan med risikovurdering og sjekklister. Før vi drar samles alle 14 deltagere i ring og forteller hvem vi er og hvilken erfaring vi har, og jeg legger merke til at begge turledere har VHF. Det er nok i hvert fall ti år siden jeg var på fellestur med THPK sist, og jeg er litt spent på egne padleferdigheter, men jeg føler meg trygg i gruppa med erfarne folk og turledere som vet hva dem gjør, og det er lite bølger og vind å se.

Det føles litt uvant i starten, og kajakken er litt mer ustø enn jeg husket, men dette går veldig fort over. Vi legger kursen over nord for oppdrettsanlegget på Sessøya, og etter hvert runder vi Oterneset der vi tar i land på tanga i fjæra. Telt slås opp og lunsjen inntas i sola. Noen velger å bruke godværet til å padle mer, men de fleste av oss gjør oss klar til en av turens høydepunkter: Sessøytraversen. Vi bakser oss opp gjennom buskas og litt store steiner, men etter hvert er vi over tregrensa og vi ser hele traversen foran oss, med Sessøytinden (657 moh) som høyeste punkt. Noen gruer seg nok litt når de ser veien opp forfra, men med god veiledning, løfter om Bamsemums på toppen og rolig tempo gikk det fint å komme seg opp – stigningen er ikke så ille som den ser ut til.  En fantastisk utsikt ut over storhavet venter oss på toppen. Solen skinner fra blå himmel og det er helt vindstille.  Slike dager glemmer man alle dagene med tåke, regn og vind, og priser seg lykkelig over å bo på en av verdens absolutt fineste plasser med storslått natur, og at man faktisk får oppleve den der og da. Vi setter ny rekord i tidsbruk på turen og bruker vel seks timer rundt, men vi har jo aldri hatt intensjon om å være raskest mulig og vi når ned i god tid før det er mørkt. GPSen forteller oss at vi har gått i 2:50, mens vi har pauset i over tre timer!

Vel nede er det middag, bål og gode samtaler. Etter hvert kommer stjernene frem, og vi får også se litt nordlys som danser over himmelen. Stemningen rundt bålet er på topp og latteren sitter løs, jeg har nesten glemt hvor hyggelig det kan være å være på fellestur med THPK! En etter en kryper vi etter hvert inn i teltene våre, og våkner neste dag til et enda bedre vær enn dagen før.

Det er frokost på toppen av Oterneset med utsikt mot bla Sandøya og Sørfugløya. Det settes opp flere alternativer med kortere og lengere turer, men de som først tenker å padle litt kortere blir overtalt til å ta turen rundt Bjørnøya, gjennom Hersøysundet, via Greugsvika og tilbake til Rekvik, en tur på rundt 17-18 km. Det er en utrolig fin tur og jeg tror at ingen angrer på at de valgte den lengste varianten. Vi padler via Gammelgård på Bjørnøya før vi runder neset inn i Hersøyfjorden. Her er det et yrende dyreliv; vi ser blant annet flere oterunger med mammaen sin, nieser, svære gåseflokker som trekker sørover, havørn mm. Wow! Det er lite vind og lett å ta seg pauser innimellom. Etter hvert blir det litt dønninger på turen, men det gjør det bare enda finere å padle når man ser andre kajakker som går opp og ned i de store dønningene. Bo viser vei til Greugsvika, og det ser ikke ut å være blant de beste landingsplassene med glassfiberkajakk. Men med god hjelp både inn og ut er det helt udramatisk, og i grunn skikkelig artig at det i hvert fall blir litt action på en tur med så rolige forhold. Vi får plass i vika alle sammen, og det er tid for både pannekakesteiking og kaffekoking.

Vi legger ut på turens siste etappe: Greugsvika – Rekvika. Like før vi tar i land kommer de første regndråpene, snakk om god timing! Vi lander fint på sandstranden og alle hjelper til med å laste kajakkene på taket.

Vel hjemme er det godt å kjenne at man har brukt hele kroppen og jeg kan sette meg ned i sofaen med god samvittighet. Jeg får opp en Facebookoppdatering fra Jan Fredrik: «Kor var du da værvinduet høsten 2021 kom og gikk?» Fornøyd konstaterer jeg at jeg var på samme tur som han og virkelig fikk makset hele denne godværshelga. Jeg kommer til å leve lenge på denne tur! En ting er i hvert fall helt sikkert – fellestur med THPK ga definitivt mersmak  og det blir IKKE ni år til neste gang jeg bruker kajakken min over flere dager.

Takk for turen!

Meri