Om strøm og tidevannsforhold i Tromsø

Strømforhold

Dersom du vil ha informasjon om disse forholdene, anbefales du å lese i “Den Norske los” bind 6, Farvannsbeskrivelse Lødingen og Andenes – Grense Jakobselv. Utdragene i kursiv nedenfor er hentet fra boka:

Tromsøsundet – fra Den Norske los, bind 6, side 66:
“I Tromsøsundet vender strømmen i den trangeste delen av sundet mot sør normalt 1 3/4 time før høyvann og mot nord 1 3/4 time før lavvann. Strømvendeingen mot sør skjer først sør i sundet; ca 2 1/4 time før høyvann. Nord i sundet vender strømmen mot sør noe senere enn på det trangeste. Ved spring vil strømvendingen komme opptil 1 time tidligere.”

“Under nordlig kuling kan strømmen gå sørover hele tiden, bare med et kortvarig strømstille på det tidspunktet man normalt skulle hatt sterkest nordgående strøm.”

Spring er omlag 1-2 døgn etter nymåne og fullmåne.

Skagøysundet – fra Den Norske los, bind 6, side 147:
“I Skagøysundet er det sterk tidevannsstrøm, sterkest midt i fjorden ved Straumsneset. Den får her vanligvis en fart av vel 3 knop på det sterkeste ved spring, men det har også vært nevnt større fart.”

Selv på blankstille sommerdager må man være forberedt på å møte skvalping over Skagøysundet. Mest ugunstig er det å krysse Skagøysundet når vind og strøm går hver sin vei og strømmen er på det sterkeste. Strømmen er sterkest på halvflødd og halvfelt. Tidspunktene for flo og fjære i Skagøysundet avviker mindre enn en halv time fra tidspunktene i Tromsø. Like etter fullmåne og nymåne er det sterkest strøm. Det flør østover og fell vestover.

Kvalsundet – fra Den Norske los, bind 6, side 144:
“Strømmen i Kvalsundet er en meget sterk tidevannsstrøm. Sør i den trangeste delen av sundet sies farten å gå opp i 6 knop på det sterkeste. Strømmen skifter på flo og fjære og setter sørover sundet med stigende og nordover med fallende vann. Strømskiftet foregår hurtig. Det er slakt vann bare ca 1/2 time.”

Fyrlykter og natt-navigasjon:

Alle sektorlyktene langs Norskekysten skal byttes til internasjonal standard med hvit/rød/grønn sektor i rekkefølge og med LED-lykter. Det blir alltid grønn sektor til styrbord for hvit og rød til babord. Sett med klokka så kommer sektorene i rekkefølge hvit-rød-grøn-hvit. For rød og grønn sektor blir det mange endringer, mens hvit blir omtrent som før. Kystverket har startet arbeidet og skal være ferdig i 2025. Noen som er skiftet med ny omskjerming er Hysholmen, Klokkerholmen og Store Ganholmen lykt. Karakter er uforandret.

 

Tidevann-fig3-1Tidevannsyklusen gjentar seg etter ca. 18 år – da er sammenstillingen mellom jord, sol og måne igjen de samme. Derav beregnes høyest/lavest astronomisk tidevann.

2022 blir ikke det helt store tidevannsåret ifølge kalenderen. Værets virkning kommer i tillegg. En real storm med lavtrykk, pålandsvind og oppstuing kan øke høyden med 50 cm +.

  • Høyest 4. januar med 308 cm over sjøkartnull.
  • Lavest 14. august med 16 cm.
  • 12. september er største differanse på flo – fjære på 284 cm.

Her er kalender for 2022. Fin å ha på dekk, nedi et rom eller hjemme på nattbordet for de som liker å planlegge/drømme om neste eventyr:

Tidevannstabeller finner du også på YR.no sin hav og kyst side.

Tilslutt tar vi med hele den komplette tidevannstabellen for den norske kyst og Svalbard 2021. Her er det mye nyttig info, hva menes med sjøkartnull? Hvor ofte kan du padle rett inn i naustet, som vi gjorde under ‘Dagmar’?, og mye annet.

Leave a Reply

%d bloggers like this: