Av Rigmor Olsen
Fellesturen ble flyttet fra fredag til lørdag morgen fordi det var meldt kuling og regn fredag, og det skulle vise seg å være et meget godt valg. Vi var 9 padlere som ankom Rekvika med utsikt over en blank og fin Sessøyfjord, og over Sessøya var skydekket i ferd med å sprekke opp. Det lå an til å bli en nydelig lørdag, og det ble det også. Vi la turen over fjorden med retning sørsiden av lakseoppdrettet og vi fikk se laksen som spratt på nært hold. Plasseringen av lakseoppdrettet i Sessøyfjorden er det helt sikkert delte meninger om, men det får hver enkelt ta stilling til. Turen til Oterneset – en strekning på godt og vel 5 km – gikk videre fra lakseoppdrettet på flatt hav langs land på østsiden av øya, og stemningen var selvfølgelig upåklagelig. Selv om landingsplassen ikke er den beste med mye stor stein, landet vi på Oterneset uten problemer.
For oss førstegangsreisende til Oterneset føltes det som en liten ekspedisjon i seg selv å «klatre» opp til campen som vi etablerte ytterst på neset. Men underlaget var det ingen ting å klage på – det var usedvanlig godt å sove på.
Etter at campen var etablert og nødvendig inntak av næring unnagjort, tok vi fatt på Sessøytraversen med Sessøytoppen (657 moh) som hovedmål. Dette er et svært lite besøkt område, og det var ikke mye sti å finne oppover «urskogen». Blåbær var det derimot store mengder av. Men med Bo i spissen som fjellgeit, kom vi oss greit oppover og fikk etter hvert nydelig utsikt utover havet og øyene rundt. Da vi kom opp til Sessøytoppen forsvant skyene helt, sola slapp til og det var ikke et vindpust på toppen. Snakk om å være velsignet! Klarværet gav oss utsikt helt til Andenes, og vi måtte ha en god fotopause på toppen.
Alt i alt var dette en nydelig tur med høy puls underveis for noen av oss, både fordi motbakkene krevde det og fordi det siste partiet til Sessøytoppen utfordret høydeskrekken. Godt fornøyd etter 5 og en halv time på tur, kom vi tilbake til leiren og fikk servert brownies med nyplukket blåbær av Janne som ikke kunne være med på grunn av en dårlig rygg.
Kvelden ble avsluttet med tradisjonell bålkos og prat i det beste været som september kan by på. Det var klarvær, vindstille og før vi tok kvelden fikk vi også besøk av nordlyset – en flott avslutning på en finfin lørdag.
Søndags morgen var det frokost i sola, før vi pakket ned leiren og gjorde oss klar til dagens etappe. Planen var å padle rundt Sessøya på vestsiden og ta lunsj i Sjåvika – en strekning på litt over 6 km – før retur til Rekvika over Sessøyfjorden. Så vi la av sted på blankt hav med fantastiske Håja rett imot. Været endret seg imidlertid etter kort tid, og vi fikk sterk motvind. Etter ca 3 km ble det bestemt at vi skulle snu, padle tilbake til Oterneset og ta ruten på østsiden i stedet. Tilbake til Oterneset hadde vi medvind og god fart, men etter at vi rundet Oterneset fikk vi kraftig motvind også på østsiden. Vi hadde behov for en beinstrekk før fjorden skulle krysses, så vi bestemte oss for å gå i land ved bebyggelsen på Sessøya. Vinden økte på, og ute på fjorden begynte det å bli hvitt på toppene. Det ble derfor en kort rast så vi skulle komme oss over før det økte ytterligere på. Vindretningen var sørøst, så for å slippe å få bølgene inn fra siden satte vi kursen mot Skamtinden og fikk bølgene rett imot. På turen over fikk vi prøvd oss i bølger og noen opplevde også at det var vanskelig å holde kursen vi var blitt enige om. Det resulterte i at vi ble delt i to grupper etter kort tid, men alle kom godt i mål og vi fikk erfare at kajakkene faktisk tåler litt sjø 😊.
Tusen takk for turen i trivelig selskap og med flere nye bekjentskaper: Bo, Per Helge, Nora, Jenny, Marrit, Janne, Anne Jorun og Kirsten.
Hilsen Rigmor
Skrevet av Liv Ragnhild
