Skrevet av Liv Ragnhild
Lørdag 13. juli satte syv padlere ut fra fjæra ved fergekaia i Øksfjord, klare for klubbens årlige sommertur. Ved kryssingen av sundet over til Stjernøya blåste det relativt friskt, men da vi nærmet oss øya lå havet speilblankt, lundefuglene så nysgjerrige på oss og undertegnede tenkte at nå, nå ligger sommerdagen utover landet og alt e bra og ikkje tel å tru. Vel… 18,4 kilometer og noen timer senere kreket vi oss ut av kajakkene i Russehamn i Sørfjorden, slitne og forblåste etter det jeg personlig vil kalle et heller slitsomt møte med elementene på yttersida av Stjernøya. Puh! På dette tidspunktet hadde jeg tatt til takke med alle steder med fast grunn under føttene, så at stedet i grunnen var ganske vakkert var en uventet bonus.
Slitent hus i Russehamn
Allerede på søndag så livet lysere ut. I godt vær fortsatte vi turen østover via fjordmunningene langs Stjernøya. Vårt første lunsjstopp hadde vi i Store Kjerringfjord, og etter en fin og enkel krysning over til Seiland og vår neste teltplass i idylliske Bårdfjorden fikk Unn, turleder Bjørn og undertegnede akutt behov for et bad. Under badingen stiftet Unn’s føtter bekjentskap med en frekk kråkebolle, noe som dagen etter førte til at doktor Schwencke måtte ordne opp med lupe, vademekum og pinsett.
På tidspunktet for operasjonen hadde vi nådd Mellabukta ved det tidligere handelsstedet Kårhamn på Seiland. Her lå det uhorvelige mengder med plastsøppel, mye av det samlet i gigantiske sekker, klart til å bli fraktet bort. Heldigvis for oss fantes det også uhorvelige mengder ved, noe vi dessverre ikke forstod rekkevidden av før etter at vi hadde hutret oss gjennom middagen. Etter båling med tilhørende kråkebolleoperasjon og en god natts søvn kunne vi trygt traske oss oppover mot Stortinden på 627 meter. Fra toppen kunne vi skue både hit og dit, selv om ikke alle var enige om hva som egentlig var hit og hva som var dit (var det Atlantis vi så der i det fjerne?). Vi kunne i alle fall konstatere at Hammerfest og Melkøya ikke var langt unna.
Fra Stortinden på Seilland. – Kan det være Atlantis vi ser?
Etter en god lunsj i fjæra pakket vi sammen og forlot Seiland for å krysse Sørøysundet. Idet vi skulle starte kryssingen dukket Karin og Martin opp, to padlere fra Sverige som Unn kjente og som var på vei fra Kirkenes mot Nordland. Vi var de første padlerne de hadde møtt på turen! Vi tipset dem om en teltplass vi hadde padlet forbi på Seiland, i Sørefjorden. «Magisk» var tilbakemeldingen vi fikk samme kveld, så om du beveger deg i de trakter er Sørefjorden et hett tips.
Unn och Karin
På Sørøya var første stopp Fella. Derfra dro vi videre via Straumfjorden til Øyfjorden. Her ble vi like godt to netter, da vi innså at vi var mer enn godt i rute for å nå målet Hasvik innen lørdag. Da vi våknet opp den første dagen var det så varmt at både shorts og bikini ble fisket fram. Vi padlet inn til bunnen av fjorden på blankt hav, noen med kurs mot fiskevannene for å skaffe middag til folket, mens andre ville vinne høyde for å kunne se ut mot yttersida av Sørøya. En litt kronglete rute førte oss forbi store flokker med reinsdyr og det noen av oss ville kalt «en god del mygg» (de lærde ble aldri enige om mengden utysker på turen). Fra toppen av Slettfjellet kunne vi se utover fjordene. Turen ned var vakker, med små vann og bekker som buktet seg nedover landskapet mot Øyfjorden. Vi ramlet til og med over den perfekte badekulp, med innlagt foss! Noen av oss fikk også et skikkelig selshow på tur tilbake til teltplassen i Ytre Oksvika, med seler som plasket og lekte og mesket seg på alle bauer og kanter av kajakkene. Spektakulært! Dessverre var ikke fisken spesielt interessert i å bli til middagsmat, og vi måtte derfor ta til takke med våre faste kokkelag. Ikke så ille det heller, når vi kunne runde av måltidet med rabarbragrøt med vaniljesaus fra en hemmelig hage vi ramlet over underveis!
Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.
Det ene kokkelaget imponerte forøvrig stort ved å diske opp treretters middag – hver dag!
…men dette må da være kjøpte fiskekaker?
Neste dag var været fremdeles strålende, og vi satt nå kursen inn mot Hasvik, hvor vi leverte John og kajakken på fergekaia. Etter et obligatorisk inntak av is fortsatte turen til Store Sandvika – turens eneste ilandstigning på sand. Her ble det mere bading, både med og uten padlesko (noen hadde fått kråkebolleskrekken). På lørdag møtte noen av oss på både geiter og vågehval da vi rundet neset. De føyde seg seg pent inn i rekken av levende vesener vi så på vår vei. Det krydde av fugler, og i tillegg observerte vi både nysgjerrige sauer, reinsdyr og til og med en hare på land.
Sånn kan det visst også gjøres…
Mens et par av oss returnerte fra Hasvik med ferga fortsatte de ivrigste deltakerne turen en dag til med kurs mot Breivikfjorden, mens turlederne plukket opp en kamerat og peilet seg østover for å få has på fisken som glapp ved første forsøk.
Almut og Olav på vei mot Breivikfjorden
Tusen hjertelig takk til turlederne for en flott tur og 5 av 5 stjerner til Finnmark for leveranse av tidenes vær og fantastiske naturopplevelser! Vi kommer tilbake!
Bloddråpesvermer på gressløkblomst
Her kan du se mange flere bilder fra turen – nyt – og bli med til neste år da vel!
Av Kjell Ove Knutsen (turleder)
