Tromsø Havpadleklubb

Velkommen-til-sola-padling kombinert med møljemåltid – ei sosial og trivelig padlehelg i Tromvika. Alle er hjertelig velkommen!

Hva: Padletreff i Tromvika
Tid: 1 – 2 februar 2020
Turledere: Unn Sørum (mobil: 91633850 – ring om du lurer på noe), Leif Lillevoll og Steinar Johansen
Overnatting: Anne Birgitte Fyhn og Harald Albrigtsen stiller med overnattingsplasser inne og ute (se nedenfor)

Meld deg på via denne lenka slik at vi har oversikt over hvem som kommer og kan gi deg den informasjonen du trenger

OBS! Obs! Egen påmelding til møljekalas og bygdefest på tlf 91710850.

Lørdag til søndag helga 1. – 2.  februar blir det padletreff i Tromvika kombinert med bygdas møljekalas på Grendehuset. NB: egen påmelding til møljekalas og bygdefest på tlf 91710850. Harald og Anne stiller med overnattingsplassa inne – sengeplass til 7 hvis noen kan dele seng, pluss at 7 stk kan ligge på golvet på medbrakt underlag. Det e i tillegg teltplassa utenfor huset for de som foretrekker det.

Padling blir selvsagt ut fra værmeldinga. Vi håper på klarvær og lite vind, men akkurat det rår vi ikke over. Sosialt og hyggelig blir det uansett.

Velkommen til årsmøte!

Tidspunkt: 26. februar kl: 19:00 – 21:30

Sted: Linken (UiT Breivika) – Sykehusvegen 23. Parker på nedsiden av byggene (gratis) – eller ta bussen til UiT. Linken ligger i det sorte (lakrisbygget). Inngang fra nedsiden – mot parkeringsplassen

Servering: kaffe og te med is-buffet (yum)

Hvilken klubb ønsker du vi skal være, hva skal vi bruke penger på, hvem skal styre klubben neste år? Ønsker du å diskutere klubbens videre utvikling er dette en glimrende anledning. Årsmøtet er vedtaksført med det antall medlemmer som møter. Les mer om årsmøtet i vedtektene §5: https://tromsohavpadleklubb.com/om/vedtekter/

NB! Forslag til årsmøtet må være styret i hende seinest fjorten dager før møtet (altså senest 12. februar).

PS! Valgkomiteen gjør jobben i forkant av møtet og forslag til nytt styre vil legges ved innkallingen. Har du forslag til styremedlemmer eller ønsker du selv å bidra i styret – ta kontakt med valgkomiteens leder Per Arneberg på e-post:  per.arneberg@hi.no

PS! PS! I forkant av årsmøtet kl 18:00 – 19:00 vil det være medlemsmøte med tema: Kommunikasjon i kajakk – når det virkelig gjelder..

Faste saker til årsmøtet:

• Godkjenne innkalling og dagsorden
• Velge møteleder og sekretær
• Behandle årsmeldinga
• Behandle revidert regnskap
• Behandle innkomne forslag
• Fastsette kontingent
• Fastsette naustleie
• Fastsette kajakkleie
• Behandle budsjett

Finn vedlagt årsmøtepapirene: (sakspapirene legges ut senest en uke før møtet)

Av Jenny Johansson Söderberg (må leses på ditt beste svorsk)

Det blir ikke alltid som en tenkt seg – derfor kommer turrapporten noe seint. Men turen rundt Kvaløya blev akkurat så bra som jeg hadde tenkt meg! Ifølge turleder så endte den totale distansen på 156km fordelt over dagene med 18km, 32km, 34km, 24km, 24km og 24km.

Dag 1: Sjølund til Ryøya – 18 km

Denne flotte turen startede på en tirsdagskveld med syv deltakere inkludert to turledere. Første del gikk til Grindøya, for de fleste en kjent tur. I kveld var det IKKE flatt hav og gruppa ble delt når noen gikk rett sør mens andre gikk rundt nordspissen av Grindøya. Alle kom fram til sydspissen av Grindøya – og alle hadde fortsatt.. lyst å fortsette turen rundt Kvaløya. Dette blev de vanskeligste forholdene vi ville ha på hele turen.

Turen gikk videre med hjelp av både vind og strøm. En ørn fikk vi syn på og snart var vi framme ved Rystrømmen. Vi kryssende over til Ryøya i en godt samlet tropp uten å komme i veien for skipstrafikk. På andre sida Ryøya var det litt strøm som bar oss siste bit til vårt første nattleir. Timen var sen og reveljen skulle gå tidlig morgen så jeg tror de fleste var tidlig i telt. For å være tur i Nord-Norge under sommerstid var det strikt tidskjema, ikke noe ”det er lyst dynget rundt”, nei her var det ”strømmen snur klokka 6 vi må være i båten klokka 7”!

Dag 2: Ryøya til Marsletta (32 km)

Dagen derpå var det nydelig vær og vi var i båtene i bra tid. Dagens etappe var ikke noe jeg så frem til så verst. Litt transport mot yttersia. Men med strøm og vind var fremdriften god og padlingen var fin, vi padlet langs Malangen og hadde en del lundefugl å se på, vi kryssede over og tog en pause ved Sandvika (det er langgrunt der… så blir gjerne en del bæring selv for en pause).

Bjørn-Tore hadde lovet fiskemiddag så han fiskede opp torsk og vi fikk oss middag vert mange Michelin-stjerner. Og nå så vi ut mot åpent hav og yttersia, beste del av turen!

Dag 3: Marsletta til Madseng – 34 km

Før vi forlatte Marsletta rydde vi litt, å samle nok søppel til noen kajakker tog ikke heller her så veldig lang tid. Med litt ekstra pakking satte vi kursen mot Sommarøya samtidig som Jussi Björling sang ”Till havs”. Før Sommarøya var vi innom et skjær, vi hadde med skjær-generalen Ingrid som vennlig men bestemt så til at vi fikk med oss de skjær vi var i nærheten av. På Sommarøya spiste vi eplekake på Havfruen. Nå var det meldt en del vind i ytre stråk og vi valgte indre løypa mot Madseng. Vi hadde fin padling og kun siste bit fra Sessøya var det litt vind med en del vindrøss.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Dag 4: Madseng til Sandvika (Vengsøya) – 24 km
Neste morgen var vi ikke i noe sund, og trengte ikke å tenke på tidevann, så det ble sove morgen. Deretter ble de logistikk på høyt nivå når alle kajakker skulle pakkes og fås på vann der kun to kajakker fikk plass i bredd. Vi gikk under Tromtindens nordvegg, kryssede til Gjøssøya med en del motvind. Vinden på yttersia fikk oss å gå på innsida av Vengsøya. Sandvika kom vi fram til omtrent samtidig som kveldssolen, nydelig kveld med sol og yttersia. En slik kveld da en tenker at livet går an.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Dag 5: Sandvika til Rakknes (Kvalsundet) – 24 km

Neste dag kom turens høydepunkt! Å hilse på geiter på Musvær! Vi rakk litt mer strandrydding. En pause i Kvaløyvågen og fika på Matkroken. Så siste bit inn til Rakknes. Arild har hytte her og bydde på middag – tusen takk (og takk til kokken).

Dag 6: Rakknes til Sjølund – 24 km

Siste dag – og igjen – tidig start for å rekke strømmen – vi var oppe i 8km/h tror jeg. Siste etappe var en som jeg ikke så frem til, men god fart gjorde den behagelig.  Første velkomstkomite var Trond som hadde padlet Tromsøya rundt for å slå følge med oss inn den siste etappen og møtte oss rett før Hamna. Et stopp for is Hamna og så var vi snart fremme ved Sjølund igjen! Der ble vi godt mottatt av velkomst komité!

I denne flyskammens tid så er det jo  fantastisk å starte så å si fra dørstokken, å kunne gjøre en så flott tur! Å padle rundt Kvaløya bør alle tromsøværinger gjøre, minst en gang!

Tusen hjertelig takk til de flotte turlederne Bjørn-Tore og Arild som så flott balanserende mellom å styre gruppa men også gi frihet til den som av til forsvinner bort i egen tanker og hamner litt på siden av.

Av Bernt Bye

Tidevannsyklusen gjentar seg etter ca. 18 år – da er sammenstillingen mellom jord, sol og måne igjen de samme. Derav beregnes høyest/lavest astronomisk tidevann. I 2020 får vi både høyeste og laveste beregnet tidevann i Tromsø – fra 0 cm til 318 cm over sjøkartnull. I tillegg er en viktig faktor værets virkning den aktuelle dagen (høy-/lav-trykk, vind og oppstuing). Største høydeforskjell på flo og fjære vil det være 11. mars med 305 cm i differanse. Da blir det mye strøm og leke i. Den 8. og 9. april blir det stiv fjære med 0 cm. Merk at det er fullmåne samtidig med at jorda er nærmest månen (perigeum) og månens deklinasjon er 0 grader (tilsvarende høst-/vår-jevndøgn for sola). Den 18. oktober blir det maks flo med 318 cm over sjøkartnull. Nå er det nymåne samtidig med perigeum og 0 grader deklinasjon for månen. Hvis det samtidig kommer en real høststorm så kan det bli en riktig monsterflo disse dagene.

Et annet fenomen som jeg ikke har hørt om før er meteotsunami. Det er hurtig trykkendring over havet som lager lange bølgemønster og hurtig endring i flo og fjære. Kanskje det var årsaken til naturfenomenet på Vestlandet i sommer (se NRK)?

Last ned og laminer tidevannstabellen slik at du kan ha den liggende i kajakken når du er på tur:

A4 – format

A3 – format

Les mer om strøm og tidevannsforhold i

Tromsø her.

Med dette flotte julekortet fra Bernt Bye (han padlet det på fredag) ønsker vi i styret dere alle ei riktig god jul. Som dere ser rakk han ikke å pynte treet – kanskje dere kan påta dere å henge opp litt juletrepynt? Og så minner han om at vi må huske på å gi treet vann mens han er på juleferie ,-)

Tusen takk for et flott år pakket med flotte padleopplevelser, bål, latter og nye vennskap. Vi gleder oss allerede til neste års opplevelser på vannet sammen med dere.

God jul og juletrepadling!

Styret

Av Kjell Ove Knutsen (turleder)

Alle kunne se at klubbnaustet, det gamle røde naustet med skifertak, trengte oppgradering. Etterhvert som vi undersøkte det litt mer, viste det seg å være i svært dårlig forfatning. Vi fant råte i stav(stendere), panel, taktro og skråbånd. Vi har derfor gjennomført en betydelig reparasjon av naustet:

pressenningskuret hvor kajakkene ble lagret midlertidig i sommer.

Vi bygde først et presenningsskur slik at klubbåtene kunne tas ut av naustet under arbeidet. 

Skifertaket er tatt ned, lagret på paller, og vi vil tilstrebe å få satt opp skiferen. Her har vi søkt om at Fortidsminneforeningen kan bruke naustet som øvingsobjekt for å tilby skiferkurs for interesserte. Vi håper å få det til vår 2020. Taktroa, plankene på taket, er råtten noen plasser og vi vil skifte de plankene som trengs. 

Vi har lagt inn en ny kraftig syll (bunnstokk) i furu på nordveggen, kappet bort råte fra bjørkestav og festet disse til den nye sylla. Naustet ble jekket litt opp, stavene ble kappet slik at de ble råtefri og senket ned på sylla.Vi har skiftet alt panel på norveggen og over dørene på nerveggen (mot vest)

Naustet ble jekket litt opp, stavene ble kappet slik at de ble råtefri og senket ned på sylla.

Vi har skiftet alt panel på norveggen og over dørene på nerveggen (mot vest)

Vi har tatt vare på de få skråbandene som var brukbare , samt at vi vil bruke noen som «pynt». Nytt panel på hele veggen.  5 underligger og 2 lekter som overligger.

Nordveggen er malt og nye skråbånd på innersiden av nordveggen.

De gamle, kule skråbandene viste seg å være uthult av råte.

Vi har lagt inn flere nye skråbånd, da bjørkestavene som så fin ut innenfra, viste seg å være gjennområtten inni når vi tok bort det utvendige panelet. Kryssene måtte lages av standard gran i 2x4.  Vi har lagt inn 2 nye bjelker slik at vi kan lage et lite loftsgolv til lagring av diverse klubbutstyr. Her er det foreløpig lagret material til takkonstruksjonen. + noe mer. Bjelkene vi også være et utgangspunkt for å forsterke taket ved å legge inn en hanefot opp mot takåsene. Eventuelt lage 2 nye «grinder», slik konstruksjonen er i dag.

Det er bygd ei ny flott trapp opp til loftsrommet hvor det også er hentet ei krokbjørk som er laget som gelender. Trappa er verdt å studere nærmere for de som er interessert i slikt. 2 repo, lett buet konstruksjon og plugger i enkelte skruhull. Fantastisk!

Det er panelt nesten helt ferdig over dørene og det blir malt ferdig i høst. Overliggere blir spikret på der det er lagt panel. 6 staver er satt opp og festet i gamle og nye bjelker. Her er det nå laget et lekterstativ med plass til alle båtene. Det er laget et foreløpig stativ til årer, vester og trekk. 

Alle båtene er nå flyttet tilbake til Klubbnaustet og pressenningsnaustet blir «verksted» for å lage nye porter.

Det er satt opp nytt utelys med skumringsrele.

Videre arbeid i høst/vinter:
– Nytt vindu på loftet er bestilt og settes inn.
– Loftsrommet males og innredes til klubbutstyr.
– Nye porter lages og den nedre fronten rettes opp og nytt panel settes opp.
– Det lages et nytt system for oppheng av årer, vester, trekk og sikkerhetsutstyr.
– Loftsgolv legges og trapp/ stige monteres.
– Skifertaket komme forhåpentligvis på vår 2020. Vi håper å få det lagt på ved et kurs som fortidsminneforeningen arrangerer, men vil se om det kan utføres av et firma.
Alternativt har vi fått tillatelse til å legge på et platetak lik de andre naustene.

Arbeidstid til nå :
Dugnadstimer: 252 timer (57 personer har deltatt på ulike dugnader)
Forberedelse, transport, møter, mailer og brev etc : 52 timer
Betalt tømrerarbeid: 65 timer

Av Rigmor Olsen

Fellesturen ble flyttet fra fredag til lørdag morgen fordi det var meldt kuling og regn fredag, og det skulle vise seg å være et meget godt valg. Vi var 9 padlere som ankom Rekvika med utsikt over en blank og fin Sessøyfjord, og over Sessøya var skydekket i ferd med å sprekke opp. Det lå an til å bli en nydelig lørdag, og det ble det også. Vi la turen over fjorden med retning sørsiden av lakseoppdrettet og vi fikk se laksen som spratt på nært hold. Plasseringen av lakseoppdrettet i Sessøyfjorden er det helt sikkert delte meninger om, men det får hver enkelt ta stilling til. Turen til Oterneset – en strekning på godt og vel 5 km – gikk videre fra lakseoppdrettet på flatt hav langs land på østsiden av øya, og stemningen var selvfølgelig upåklagelig. Selv om landingsplassen ikke er den beste med mye stor stein, landet vi på Oterneset uten problemer.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

For oss førstegangsreisende til Oterneset føltes det som en liten ekspedisjon i seg selv å «klatre» opp til campen som vi etablerte ytterst på neset. Men underlaget var det ingen ting å klage på – det var usedvanlig godt å sove på. 

Etter at campen var etablert og nødvendig inntak av næring unnagjort, tok vi fatt på Sessøytraversen med Sessøytoppen (657 moh) som hovedmål.  Dette er et svært lite besøkt område, og det var ikke mye sti å finne oppover «urskogen». Blåbær var det derimot store mengder av. Men med Bo i spissen som fjellgeit, kom vi oss greit oppover og fikk etter hvert nydelig utsikt utover havet og øyene rundt. Da vi kom opp til Sessøytoppen forsvant skyene helt, sola slapp til og det var ikke et vindpust på toppen. Snakk om å være velsignet! Klarværet gav oss utsikt helt til Andenes, og vi måtte ha en god fotopause på toppen.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Alt i alt var dette en nydelig tur med høy puls underveis for noen av oss, både fordi motbakkene krevde det og fordi det siste partiet til Sessøytoppen utfordret høydeskrekken. Godt fornøyd etter 5 og en halv time på tur, kom vi tilbake til leiren og fikk servert brownies med nyplukket blåbær av Janne som ikke kunne være med på grunn av en dårlig rygg.

Kvelden ble avsluttet med tradisjonell bålkos og prat i det beste været som september kan by på. Det var klarvær, vindstille og før vi tok kvelden fikk vi også besøk av nordlyset – en flott avslutning på en finfin lørdag.

Foto: Rigmor

Søndags morgen var det frokost i sola, før vi pakket ned leiren og gjorde oss klar til dagens etappe. Planen var å padle rundt Sessøya på vestsiden og ta lunsj i Sjåvika – en strekning på litt over 6 km – før retur til Rekvika over Sessøyfjorden. Så vi la av sted på blankt hav med fantastiske Håja rett imot. Været endret seg imidlertid etter kort tid, og vi fikk sterk motvind. Etter ca 3 km ble det bestemt at vi skulle snu, padle tilbake til Oterneset og ta ruten på østsiden i stedet. Tilbake til Oterneset hadde vi medvind og god fart, men etter at vi rundet Oterneset fikk vi kraftig motvind også på østsiden. Vi hadde behov for en beinstrekk før fjorden skulle krysses, så vi bestemte oss for å gå i land ved bebyggelsen på Sessøya. Vinden økte på, og ute på fjorden begynte det å bli hvitt på toppene. Det ble derfor en kort rast så vi skulle komme oss over før det økte ytterligere på. Vindretningen var sørøst, så for å slippe å få bølgene inn fra siden satte vi kursen mot Skamtinden og fikk bølgene rett imot. På turen over fikk vi prøvd oss i bølger og noen opplevde også at det var vanskelig å holde kursen vi var blitt enige om. Det resulterte i at vi ble delt i to grupper etter kort tid, men alle kom godt i mål og vi fikk erfare at kajakkene faktisk tåler litt sjø 😊.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Tusen takk for turen i trivelig selskap og med flere nye bekjentskaper: Bo, Per Helge, Nora, Jenny, Marrit, Janne, Anne Jorun og Kirsten.

Hilsen Rigmor 

Nå er tiden kommet for å bruke lys når man skal ut og padle på kveldstid. Kanskje er det lyst og fint når du legger ut, men brått er det blitt mørkt før du er kommet hjem igjen – og da er det viktig at man er utstyrt med både markeringslys og refleks slik at man er synlig for både båttrafikk og medpadlere.

Sjøveisreglene gjelder også for oss i kajakk – og kajakker plikter å føre lys, på samme måte som andre småbåter. Dette kravet gjelder fra solnedgang til soloppgang. Minstekravet er en lommelykt (til å signalisere med), men for padlere er dette lite egnet.

Tenk at du skal vises fra alle retninger!

Det er viktig å ha i bakhodet at man primært skal bruke lys (og refleks) for å bli sett, ikke for å se. Ute på havet er det normalt sett nok lys for å se det man trenger å se, uten bruk av ekstra lys.

Det er å anbefale at man har lys høyt oppe og bak på vesten (eventuelt luen), samt bak på kajakken. Ingen av de vil da være sjenerende for deg. På vesten da dette kommer høyt opp og dermed vises godt også om det er bølger, samt om du skulle havne i vannet. Ulempen med å ha det bak på vesten er selvsagt at dette ikke vises forfra. Men her kommer lyset bak på kajakken inn i bildet, i tillegg til at det også «markere/merker» selve kajakken. Lyset bak på kajakken kan gjerne stikke en del opp fra kajakken slik at det blir mer synlig både på avstand og i bølger.

I tillegg til markeringslys kan det også være greit å ha en litt kraftigere lyskilde (f.eks. lommelykt eller hodelykt) som man kan bruke for å signalisere med dersom det oppstår situasjoner som krever det (båt på kollisjonskurs, padler i vannet, osv).

Det er viktig at alle lys er vanntette slik at de ikke slukkes dersom de blir våte.

De fleste som selger kajakkutstyr, inklusive www.alfafritid.no, har en rekke ulike lys i sortimentet sitt. Du kan også lage billige løsninger selv, men da må du kunne stole på at de vil være trygge og pålitelige. Men kanskje skal man tenke litt over om det er på egen sikkerhet man skal spare penger.

Til slutt litt om bruk av hodelykt. Bruker du hodelykt så snevrer du inn eget synsfelt til å bare være det området som hodelykten lyser opp. Resten av omgivelsene blir da bare «helt svart».  Du får også ødelagt ditt eget nattsyn, slik at om du nå slår av hodelykten så blir det veldig mørkt. I tillegg risikerer du å ødelegge nattsynet til de andre i gruppen. Om man bruker en hodelykt som bare et markeringslys må man i alle fall ha en lykt hvor man kan regulere lysstyrken så mye ned at den ikke tar bort nattsynet. Det holder ikke å bare snu den bakover, da alle som måtte komme bak deg vil kunne bli blendet og miste nattsynet.

Oppsummering:

• Tenk at du skal vises fra alle retninger!
• Hvitt lys vises best, mest synlig dersom det plasseres høyt.
• Lavt lys vises dårligere enn lys som er festet høyt pga skjules av bølger.
• Rødt lys er smart for å ikke miste nattesynet, f.eks på hodelykta for å lese kart.
• Blinkende lys betyr at man ønsker oppmerksomhet! Kan oppfattes som en nødsituasjon.
• Gjerne refleks på kajakk, vest og drakt. Radarrefleks på årer gjør at man blir synlig på radaren til større båter.
• Unngå blending av medpadlere – tenk på hvor sterk lykt man har. Det viktigste er likevel at man er synlig, særlig dersom man krysser båtleia.
• Når man padler i gruppe: Fremste padler har lys fremover, to gode padlere med lys bak, som også evt. kan løse utfordringer som resten av gruppa ikke observerer.
• Husk ekstra batteri! Kulde gir kortere levetid på batterier.

Det vil avholdes en minnestund for Bjørn Nicolaisen lørdag 31. august klokka 14:00  i Sjølundfjæra med påfølgende padletur rundt Grindøya.

Alle er velkomne til minnestund.

Minnestunden vil ledes av Bernd Krupka. Det serveres kaker og kaffe.