Tromsø Havpadleklubb

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Av Ingrid Berthinussen (artikkelen er å finne i siste utgave av bladet Padling i 2018. Se også flere bilder fra Tromsøya rundt 2018 helt nederst i nettsiden).

Tromsøpadlerne elsker turpadling i stille natur, med en ryddig horisont på yttersia, teltovernatting, bålkaffe, lyging og latter. Det er derfor svært motstridende at Tromsø Havpadleklubb inviterer til konkurransepadling byen rundt.

For 26. år på rad inviterer Tromsø Havpadleklubb til konkurransen Tromsøya rundt (TØR). En konkurranse der det padles de 24 km rundt byøya som har ei aktiv havn med båttrafikk, sentrum med kafeer og travle folk, to bruer med biler i kø og forbi områder hvor det fylles ut i havet med aktiv byggeaktivitet.

Det er hektisk aktivitet i fjæra på Sjølunden fra grytidlig på morgenen lørdag 1. september. Folk skal registreres, båter lånes og tilpasses, nummer og flagg festes på kajakkene og turplanen gjennomgås. Kun en ting er sikkert når turpadlere skal forflyttes – ting tar tid! Men det er flatt hav og sol fra skyfri himmel. Det er derfor bare blide fjes i turgruppa, selv når Alf for andre gang må på land for å finne et spruttrekk som passer – igjen uten å lykkes. Først halv ti er de 29 turpadlerne, som skal padle hele øya rundt med turledere i gang. Noen er helt ferske og trenger tips om fremdriftstak allerede fra start.

Flagg, turister og kanelboller

-Kanskje vi må sette ham på land allerede i Telegrafbukta, lurer turleder Ingrid på og varsler sekretariatet. Nybegynneren blir koblet sammen med en annen student. Plutselig løsner det på fremdriften til begge. Etter 5 km rundes Sydspissen og turtempoet er plutselig oppe i 7 km/t.

– Vi padler medstrøms konstaterer medturleder Pål lakonisk. Etter en obligatorisk beinstrekk i sentrum med flaggvifting til turister og energipåfyll i form av kanelboller fortsetter vi videre under brua og langs kaiene der turistskipene, fiskebåter og forskningsskip ligger på rekke og rad. Rett før Nordspissen bestemmer hele gjengen seg for å «kaie» under ei hundre meter lang kai – hyl, latter og ekko av slikt høres lang vei. Vi blir stadig forsinket for det må jo tas bilder – hele tiden. Idet bålkaffen er klar på den obligatoriske stoppet på Nordspissen begynner vi å speide etter konkurransepadlerne. Kommer de ikke snart – det er jo to timer siden de første startet!?

Tre konkurranseklasser

Det er tre konkurranseklasser i år; damer, herrer og dobling. Deltakerne bestemmer selv om de vil starte klokka 11:00 (regner med å bruke over 3 timer) eller klokka 11:30. Selv om Tromsøpadlerne er turpadlere er det noe som skjer med en gang de får et «nummer på brystet». Konkurranseinstinktet slår inn.  Hardt, og helt uten å ta høyde for om man har trent eller ikke… De er derfor avgårde nøyaktig på klokka – i motsetning til turgruppene. Børge Kvaal (68 år) er veteran og padler konkurranseklassen for 26. gang.

– Det er veldig hyggelig at så mange deltar, for det viktigste med klubben er at det er en turklubb. Konkurranseaspektet er ikke like viktig som at folk hygger seg på tur, understreker han.

I år padler han dobling i konkurranseklassen sammen med datteren Trude. De har kun rukket å trene sammen en gang, og er noe spent på om kondisen holder hele vegen inn. Første gang Børge overhode padlet, så padlet han likeså god Kvaløya rundt. En tur på 150 km. Et rykte skal ha det til at han var noe sår bak og var sykemeldt i 14 dager etterpå. Det er selvsagt kun et slemt rykte. Likevel anbefaler han i dag at man heller begynner med en noe kortere distanse.

Årets yngste og eldste

Julie Malnes Fredriksen (9 år) er årets desidert yngste deltaker. Kjempespent maser hun på mamma June om at de må komme seg av gårde. I dag skal hun padle sammen med de store. Hun skal delta i den nye turklassen Tur light på 10 km sammen med 20 andre padlere. Denne turen ledes av turledere fra studentenes padleklubb TRULLE.

– Jeg og mamma har øvd, sier Julie. I går var vi på Turbo-tur og padlet til Nordspissen hvor vi gikk på toppen og tok en post.

Hun elsker å padle. Hun har i år fått egen barnekajakk og forteller at hun øver egenredning minst tre ganger i året. Første del av turen har mamma June på tauline for å lette padlingen for Julie, men etter at de runder Sydspissen krever hun å få padle videre for egen maskin. Vel inne i sentrum får også  Light Tur padlerne sine velfortjente kanelboller som nytes med brede glis, på flatt hav, i strålende solskinn. Det er noe eget med uventede gaver – selv om det bare er en kanelbolle. Bianca (70 år) er storfornøyd med å gjennomføre med stil, men er litt misfornøyd med at hun kun fikk godkjent en post i Ti på skjæret (padlernes ti på topp) etter alt det strevet som hun sier. Julie derimot var storfornøyd med alt.

– Jeg padlet med de kuleste. Til neste år skal jeg padle øya rundt! Oppsummerer Julie bestemt til mamma på kvelden.

Euforisk stemning i fjæra

Like før kl 13:00 og rett i underkant av 2 timer etter at de startet heies de første i konkurranseklassen forbi Nordspissen med flagg, fløyter og tilrop.

– Kaffen er klar, roper Johnny, dere rekker en kopp før de neste kommer. Noen vinker tilbake og roper noe vi ikke hører, mens andre allerede her merker at de har tatt i litt for mye. Børge og Trude farer forbi i doblingen, men må se seg slått av Harald som har sønnen Tobias på besøk fra USA. I det siste konkurrent er forbi, pakker turklassen sammen og legger ut på de siste 8 km inn mot Sjølunden – nå i motstrøm.

Det er euforisk stemning i fjæra ettersom slitne men lykkelige konkurransepadlere og turpadlere kommer på land. Alle får kaffe og vafler og latteren sitter løst. Det er en følelse av «jeg greide det», personlige mål som ble nådd sammen med gode padlevenner. Alle er slitne, også de som hevder at de ikke er det. Noen er litt forbauset over at «de sprakk og gikk helt tom», men nå er det snart fest.

Tradisjonsrik festmat

Mens noen drar hjem for å skifte og kanskje rekke en dusj, setter festgeneralen i gang med pyntinga til fest i fjæra. Fargelykter henges opp mellom naustene, grillen tennes, salat kuttes og kaffe kokes og kakene ankommer. Det siger på med feststemte padlere med egen stol under armen. Det tennes ett, og så ett bål til i fjæra. Folk benker seg rundt bålene og oppå benkene og skravler og lyger høylytt om turen som var og turer som snart kommer. Tradisjonen tro serveres det grilla selkjøtt, som Knut hvert år kjøper direkte fra selskutene når de kommer inn fra isen. Det er 16. året han står for grillinga. For Knut er det viktig å videreføre tradisjonen og introdusere nye padlere til selkjøtt. Noen av de utenlandske studentene er skeptiske og for første gang i historien går vi først tom for salat. Først når alle har fått mat og man er i gang med å forsyne seg for andre gang får vinnerne av konkurranseklassen høytidelig overrakt premiene sine. Unn Sørum vant dameklassen med tiden 03:05:05.12. Bernt Bye vant herreklassen med tiden 02:23:02.15. Tobias og Harald Albrigtsen vant dobling med tiden 02:42:26.91. Siden det nå engang er turen som er viktigst for oss, så trekkes det i tillegg tilfeldig blant alle som har deltatt flere flotte premier.

Men den fineste premien vant vi jo alle – padleturen i strålende solskinn, på flatt hav, sammen med 75 nye og gamle venner. Og mens morgendagens storm trekker opp og himmelen går i svart, fortsetter diskusjonene om det fineste padleområdet og hvordan ta de mest effektive fremdriftstakene…

Resultater Tromsøya rundt 2018

Damer
1 03:05:05.12 Unn Sørem
2 03:07:55.54 Kirsten Marienhagen
3 03:10:26.88 Ulrike Dietrich
4 03:31:50.81 Anne B. Fyhn
5 04:03:27.28 Lill Gørill Skogvik
6 04:03:27.08 Aina Johansen
7 04:09:50.99 Christine Smith-Simonsen

Herrer
1 02:23:02.15 Bernt Bye
2 02:38:07.65 Rowan Romayn
3 02:50:55.05 Arne Marius Pettersen
4 03:05:05.31 Baard Baik
5 03:18:47.75 Kjetil Kvalsvik
6 03:24:45.68 Gunnar Noer
7 03:55:39.88 Steve Ossim
8 04:25:00:00 Paul Dubourg

Dobling
1 02:42:26.91 Tobias Albrigtsen og Harald Albrigtsen
2 03:09:41.65 Trude Kvaal og Børge Kvaal

Turklasse hele øya rundt: 29 deltaker
Turklasse halve øya rund: 23 deltakere

Helgen 19 – 21. oktober inviterte Harstad Padleklubb, med NPF som teknisk arrangør, til aktivitetsledersamling på Grøtavær. Formålet med aktivitetsledersamlinger er å gi faglig påfyll, mye padling og sosialt samvær blant padlelederne. Og de er ikke kun for aktivitetsledere, men for nivå aktivitetsleder og oppover. Rammer for generelt innhold i ei slik samling er oppgitt å være: – Tekniske ferdigheter – Metode og pedagogikk – Praktisk HMS – Risikovurdering og Risikohåndtering – Sosial arena for erfaringsutveksling – læring og utvikling på tvers av klubbene.  Fra Tromsø var det påmeldt fire deltakere, men pga sykdom endte vi kun opp med tre deltakere. Akkurat denne helgen viste seg nemlig å bli en av toppene i influensaseongen, så det var stort frafall både av deltakere og veileder pga sykdom. Men de ti deltakerne fra Harstad, Vesterålen, Midt Troms og Tromsø havpadleklubber som deltok fikk mye praktisk øvelse og faglig påfyll. Samlingen ble ledet av veilder Morten Føyen fra Alfa fritid. Det er lange avstander her i nord, så vi ankom først Grøtavær sent fredag kveld. Fredag kveld ble brukt til å bli kjent med hverandre, gjennomgang av programmet og noen første diskusjoner.

Lørdag

I første økt trente vi på praktisk ledelse på vannet. Hva vet vi om deltakerne? Hvor leder vi fra? Kommunikasjon, Gruppekontroll og dynamikk. Vurdering av forhold. Vi ledet gruppen i hver sitt strekk og diskuterte veivalg og vurderinger underveis. Øvde på ulike måter å taue på i ulike situasjoner – før vi dro ut «mot havet» på leit etter litt mer forhold..men værgudene var ikke med oss. Det var lite bølger og ingen surf. På vei inn mot lunsjstedet tok en av deltakerne av sted ut mot høyre for å padle rundt et skjær. Det gikk som det måtte gå – to til fulgte etter, mens noen padlet videre. Turleder hadde nå både mistet kontroll og oversikt over gruppen. En gikk rundt (på ordentlig) og plutselig hadde vi en reell case. Det var selvsagt villeder Morten Føyen som hadde icenesatt at den første padleren skulle «stikke av». Resten skjedde av seg selv. Vi fikk en god case å diskutere over lunsj. Det er utrolig hvor fort man mister oversikt og kontroll over gruppen! Hvilket ansvar har du som deltaker i gruppen for å bidra til god gruppedynamikk?

I neste økt så vi på ulike Redningsteknikker for padleledere. Redning i krevende farvann og nært land. Redning av skadet padler og vanskelige ilandstigninger. Oj, så gøy det er å leke i brott og øve på å redde noen før man skylles opp på land. Slike redningsteknikker er ferskvare og man må øve jevlig slik at de sitter når man eventuelt skulle få bruk for dem. Her må det ut og øves mer når man kommer hjem! På kvelden diskuterte vi Turledelse, utfordringer og muligheter. HMS til besvær, hvordan ivareta krav om god HMS uten å gjøre det for komplisert for turlederen og «ta livet av padlegleden».  Det var mange gode diskusjoner og utveksling av erfaring mellom turlederne. Kjente problemstillinger for flere?

Søndag

Det var meldt over 20 ms vind på søndag og bygevær. Planen var derfor å krysse rett over første sund og padle opp i le av øyene og trene mer på redninger. Planen ble raskt endret! Han var ganske så spak da vi satte over sundet, men vi kunne se fronten komme raskt innover. En stund før den traff økte vinden betraktelig – og utrolig raskt – fra 3-4ms til godt over 20ms i kastene (helt i tråd med hvordan vinden oppfører seg når en front «feier over en»..). Mens noen padlet videre som om de var på sydenferie, fikk andre problemer med å holde retningen. Vi kom oss imidlertid alle over sundet og slet oss opp videre opp mot vinden til vi kom i le av en av Skipperøya. På le siden var det vindstille og vi kunne intimpadle inne i fjærsteinene mens vi øvde ulike styrtak. Planen var endret – vi skulle nå ut i vinden – padle et stykke opp mot vinden – holde stand – snu og padle inn igjen. Hva er letteste måte å snu på? Padle bakover, så snur båten nesten av seg selv. I det vi skulle snu – i over 20ms – ble det rop «mann i vannet».  Med 10  turledere – og uten EN bestemt turlederEN – som plutselig får en case de skal løse i 20ms vind…det måtte jo bli kaos. Til slutt fikk imidlertid gruppen reddet den skadde, bevisstløse mannen og brakt ham i trygghet på land. Her var det nok læring til et helt kurs! Og vi hadde masse å diskutere under gjennomgangen senere på dagen. 

Oppsummering og oppfølging

Det er svært nyttig med slike samlinger på tvers av klubbene. Du får trent sammen med folk du ikke padler med til daglig, noe som gjør caser du øver på mer realistiske. Du bli også kjent med turledere fra andre klubber og lærer om deres utfordringer. Det skaper samhold på tvers av klubber når man trener sammen og blir bedre kjent. Felles utfordringer ble identifisert – noe vi kan jobbe sammen om videre?

Det er nyttig – og kalibrerende- å diskutere spørsmål som; Hva innebærer det å være turleder? Hvordan ivareta krav om god HMS uten å gjøre det for komplisert for turlederen og «ta livet av padlegleden. Vi legger derfor opp til å samle alle THPKs turledere i april for å diskutere nettopp dette – før sesongen starter. Vi planlegger også ei helgesamling for alle turlederne som er godkjent av THPK i mai – turpladling med øving på caser underveis. 

Og i september 2019 gleder vi i THPK  oss til å arrangere neste aktivitetsleder/padleledersamling med NPF som teknisk arrangør her i Tromsø.

På medlemsmøtet 20. november var vi så heldige å få statsmeterolog – og padler – Anita Ager-Wick til å gi oss en grundig og pedagogisk innføring i VÆR og bruken av yr.no i turplanlegging med påfølgende omvisning på Meteorologisk Institutt. Omlag 50 vitebegjærlige padlere fikk mange spørsmål besvart. Vedlagt finner dere foredragene Litt om vær og Bruk av Yr.no til turplanlegging. Foredraget med lenker er også lagt på siden Litt om vær og kart hvor det også ligger lenker til mer nyttig informasjon.

Minner også om at om dere ønsker at tekstvarselet skal bli mer synlig på yr.no, så må vi gi tilbakemelding om det via lenken kontakt oss.

Anita har også en annen oppfordring til oss: om vi ønsker å se flere kajakkbilder på NRK Dagsrevyen kan vi følge siden Værbitt på FB og legge ut bilder der eller tagge bilder i instagram.

Når: Mandag 10. desember
Tid: 19:00 – 20:30
Hvor: Cafe Flyt i Sjøgata 25, 2. etg.

Aktivitetsgruppa presenterer forslag til tur- og aktivtetsliste for 2019. Er alle drømmeturene dine med? Eller drømmer du om et turmål eller har ønske-aktiviteter/ws som ikke allerede er med på lista? Nå har du mulighet til å være tidlig ut med å planlegge turer og aktiviteter/ws til neste år. Om noen allerde nå har forslag til turer eller aktiviteter – send inn forslag til Tromsø Havpadleklubb

Bli inspirert! Bjørn og Trond forteller og viser bilder fra turen de padlet sist sommer – fra Svolvær til Tromsø. Kanskje du lurer på hvordan det er å være på en så lang tur? Hva var den beste opplevelsen underveis? Hva var det værste? Lærdom? Hva må man tenke på før man drar på langtur?

Tid: 31. oktober kl 19:00 – 20:30
Sted: Cafe Flyt 2. etg
Hva: medlemsmøte

Baard, Ingun og Merete og noen til var i vår på padleferie i Kroatia. 31. oktober kommer de for å fortelle og vise lysbilder fra den fantastiske turen. Kanskje får vi noen tips og råd hvis vi har lyst på tilsvarende tur til varmere strøk? Dette gleder vi oss til!

Sak om naustleie: (I følge vedtektene våre godkjenner medlemsmøtet separate naustregler). Det er stor pågang for å få leid naustplass, samtidig er det en del kajakker som ikke er i bruk i løpet av sesongen. Noen ser ikke ut til å ha vært i bruk på flere sesonger. Styret ønsker å kunne omrokere på tildelte plasser ved behov. Videre ønsker vi å forbeholde de laveste plassene (opp til og med rad 3) for de mest aktive padlerne og der fysiske forutsetninger tilsier at folk bør ha lavere plass. Vi har samlet det som gjelder leie av naustplasser på en side på nettet og foreslått noen presiseringer i teksten, bl.a. et aktivitetskrav på 8 turer per år. Les hva som gjelder for naustplassene her.

Tid: 20. november klokken 18:00 – 20:00
Sted: Kirkegårdsvegen 60 (Værvarslinga)
Hvem: meteorolog Anita Ager-Wick

Hvordan kan du bruke YR når du skal planlegge padleturen? I kveld gir meteorolog Anita Ager-Wick oss en praktisk innføring i hvordan YR kan brukes til turplanlegging. Hva betyr vindpilene, hvordan forstå pilene og kartet. Hvor blir det flatt hav, fallvinder osv. På den og den vindretningen: hvor bør jeg legge turen i Tromsøområdet for å få en behagelig tur? Hvordan må vindretningen være for å få surfebølger i Grøtfjorden. Nårtid kan vi forvente strømskavler under Sandessundbrua eller i Skagesundet. Og mye mer. Her er det full anledning til å stille spørsmål.

Det blir også omvisning på Vervarslinga etterpå for de som er interessert.

Medlemsmøtet er åpent for alle.
Kom kom!

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Turrapport fra Laila Arvola

Vi er padleklare. Det blåser gruelig her i den lille vika vår like før Sommarøybrua, men vi skal holde sammen. Turledere Unn og Bjørn skal ligge bak og Steinar foran, so far so good. Vi går løs på bølger og vind med det vi har av erfaring, mangel på erfaring, optimisme og innimellom litt naturglede når man får summa seg til å tenke på den slags. For det er humpete utpå der. Ho Ingrid spør etterpå om vi kanskje ikke var gode nok til å slappe av i rævholle? .. Akkurat. Vi starter over sundet og vinden napper skikkelig i åra. Det er noe med det. Bølgene bryter kvitt på toppene. Vi skal legge kursen rett over til Tussøya og ha vær og vind i ryggen utover langs landet der. Det er planen.

Ho Rigmor padler litt til høyre framfor meg. Ho ser ut som ho ble født med kajakk på beina for å si det sånn, bølgene ekke no problem for ei ekte Kvaløyjente og den grønne båten bare svinser stødig avgårde. Og Pål, litt foran, har fin kurs for Grønland, men det har jo jeg også. Det er så fristende å legge kursen på langs av vær og bølger og ikke på tvers. Vi roper til hverandre, – alt vel Pål? Joda, alt vel. Pål ser rolig ut, lurer vel på om man skulle ta seg en røyk og tenke litt. Men hvor er de andre? Det er visst bare Pål og Rigmor og meg i hele verden, og så alle disse bølgene og og all denne lufta som raser rundt. Det ekke en fugl engang, bare oss.

Vi skjønner at det har skjedd noe der bak. Jeg snur meg og ser Johnny komme padlende like bak og Arild, litt på halvdistanse bak han igjen. Det føles ikke som det er mange sekundene siden vi var ei felles gruppe, men vipps så reker vi 50 meter avgårde og noen korte skunder til så er det bare å glømme å høre beskjeder eller få med seg hva som egentlig skjer. Men det er en velt, skjønner vi, og det trengs samarbeid av flere for å stabilisere og få snudd og tømt båten og få mannskapet på rett kjøl. Men i bølger og vind er det en operasjon som tar litt tid… og fortere enn man skulle tru er det litt i overkant stor strekk i laget.

Når vi etter hvert samles i en slags le bak nærmeste neset på Tussøya er Unn litt streng med oss, men det er vel fortjent. Tok vi vare på hverandre? Fulgte vi med om noen trengte hjelp? Jeg lærer mer på disse minuttene enn på mange kurs. Men én ting gjorde vi riktig, for jeg har hørt fra en veldig flink padler at man ikke kan skravle og være redd samtidig, og siden skravla gikk hadde vi hvert fall ikke hatt tid til å være redde.

Småskvulpet videre mot Tåfjorden er ingenting mot det som var. Steinar anslår vinden til 9-10 m/s. Det er noe med måten bølgetoppene oppfører seg, – og sikkert noe med årevis erfaring og uker og måneder på havet.

Tåfjorden er en perle. 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Det er le. Det er her Vårherre fant ut at han skulle lage den ideelle leirplassen, bare at han glømte å lage vann…. men det kan vel bli mye å tenke på for den karen også iblant. Vel framme i fjæra blir vi møtt av Yr, eneste dachsen jeg veit om med vått kort. Anita og Ingrid har kommet før oss. De har allerede vært på rekognosering og plukka multer som de spanderer bort med blide smil. VI er kjappe med å få opp teltene i lett småregn, – eller….yr.

Så skal det mekkes bål og gapahuk. Folk har med imponerende mye greier: Leathermaner, sager, økser av ulikt kaliber, avbiter og en svær presenning og tauruller, you name it, det bare dukker opp fra båtene. Det er en fin ting, lyden av hamring, hugging, dunking og fyring i småregn en seinsommerkveld av den sorten der man ikke bør ha glømt sommervottene. Man blir så snill og så rolig og så glad og bålet svir i øyan, ja, det er makalaust.

Olav fra Nordreisa  og Tine sørfra er gamle helter i klubben. Olav har med kart over de gamle bosetningen på Kvaløya.  Det tegnet betyr nordmenn og den trekanten med et kors over betyr samefamilie der minst en snakker norsk. Hehe, det har han pakka med seg. Men så har han jo også en ganske svær båt. Tine har gått Norge bokstavelig talt på langs og på tvers, – denne stillfarne, blide dama har virkelig ei historie å fortelle, og ho kommer reisende ens ærende for å være med på Tåfjordblotet fordi det er en opplevelse ho ikke ville være foruten.

Så tar det laus med kokkelering rundt bålet. Mine Gildes grillpølser og kjøpings potetsalat kommer helt til kort. For her går det i bacalao og løk og koteletter og stuinger og det ene lekrere enn det andre. Jeg blir tilbudt mat i øst og vest! Så blir det som det skal være, – lyging og historier rundt bålet, latteren sitter løst og det er rart med det, etter en sånn litt plundersom start er vi ekstra glade i hverandre når vi sitter her rundt bålet og lar en regnfylt seinsommerkveld bli natt. Yr er mett og god og har tigd mat av alle. Ho krøller seg sammen i en fjellduk under beina på Steinar og snorker fornøyd med den lange nesa si.

Neste dag er værmeldinga seriøst dårlig. Det skal kanskje bli 15 m/s utpå dagen, og da skal det fortsette på den måten til godt uti uka. Vi risikerer med andre ord å bli værfast på Tussøya. Det tradisjonelle blotet skal være i kveld, og da er det i tillegg meldt noe alvorlig med regn. Så vi tenker at Håja-turen, som også er tradisjon denne formiddagen, får bli en annen gang. Vi tar en god og rolig og frokost før vi pakker sammen og drar tilbake til Kvaløya med kurs for Otervika. Det skal være scenen for årets blot. Nå er det riktignok en nydelig morgen og formiddag, vi drøyer turen med å legge lunsjen på Steingarden ved lille Sommarøya.

Otervika

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Vel framme i Otervika er været enno helt fint. Vi får opp teltan tørr, vi får henta ved og ho Unn og han Bjørn padler tilbake til bilene og henter et helt lam, lammelår, grillriggen og ikke så få sekker grillkull. Vi andre har fått i oppgave å rigge forskjellig, – bålved, grue og ikke minst gapahuken. Det går greit det. Helt til det begynner å blåse. Etter hvert blåser det så det er verdt å nevne. Gapahuken kneler fullstendig og det er ingen tvil om at det tvinger seg fram en nyetablering med annet forhold til rådende vindretning. Sjøl om man sant og si i støytan kan føle at rådende vindretning er alle-steder-ifra-på-en-gang. Vi får montert lammet på grillriggen med ståltråd og sjakkel og kjetting og kroker og noen solide grillspyd som Ingrid har med og som vi bender rundt lammet for å holde det fast. Bjørn pensler og ordner med kjøttet og ved hjelpe av løfting og bæring og snuing og litt Reodor-Felgen innstilling blir lammet sakte med sikkert formidabelt grilla!

Utover ettermiddagen og kvelden kommer folk sigende til:

Leif, Grete og Magne har campa på Edøya og omsorgsfullt meldt at de kommer plutselig, og det er akkurat det de gjør. Plutselig er de her. Olav kommer med hvit hjelm og ser ut som han har vært langt avgårde, og Tom kommer omtrent samtidig, men jeg trur de kommer fra hver sin kant. Ho Ingrid, ho Kirsti og han Bo har brukt dagen til rundtur rundt Tussøya og kommer tauende med litt av en fangst: 2 svære blåser og ei fiskekasse fylt med skrot eller verdisaker alt etter øyet som ser. Rosinen i pølsa er en halv kavvel i metall. Bo sier at de der kavlene tåler 2000 meter dyp, i hvertfall tror jeg han sier det. Men denne er gått i to og blir salatbolle og fylles med tomatsalat, – folk er i båtene og henter det de har å bidra med og det blir lekkert.

Ho Unn setter seg til rette med gourmetkassen sin. Det er vanskelig nok, for ho har på seg det vanlige festantrekket, fjellduk, og den kan bli litt trang i skjæret. Men gourmetkassen er turkis og fin og fylt av all verdens herlighet. Noen etterlyser salatdressing: Ho Unn nevner i fleng, – ho har lime, salt, pepper, olje, hvitløk og kanel i krydderavdelinga. Vi mener sjølsagt at han som etterlyste dressing burde velge kanelen … Mens lammet grilles tryller ho fram en løk som freses i panna. – Ja, og så fant jeg de her på veg fra jobb her om dagen: Nyplukka-verden-lekreste-kantareller går i panna. 2 boksa peppersaus , og til slutt en fløtepakke. Herrejessu for en saus det blir! Den dama ekje sann! … og dessuten har ho rause pakkluker i kajakken sin….

Når jeg ser på bildene i etterkant ser jeg at det ausregner når festmåltidet begynner. Folk er ikke til å kjenne igjen inni oljehyrer og cager og fjellduker og helsporthyrer. Det blåser og det ryker og det høljer ned. Men nå, ikke så mange dagene etterpå husker jeg ikke noe av dette. Jeg husker bare den kriminelt gode skorpa på saueribba. Jeg husker at potetene ble sånn passe brent slik jeg liker det. Jeg husker sausen og salaten og jeg husker latteren over klassesamfunnsdiskusjonen når ikke alle får plass  under presenningen og noen må sitte ute i regnet. Jeg husker så deilig det er å trekke beina innunder seg og ha det helt fint inne i cagen i skikkelig drittvær. I et opplett peker ho Unn ut over havet og vi ser det dramatiske lyset i skjømminga, fiolette stormskyer der utafør Senja et sted. Det er et kunstverk og vi hadde ikke sett det om vi ikke hadde vært akkurat her akkurat no.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Neste morgen står vinden rett inn i Otervika, og vi tar kortvegen heim rundt neset til Sandneshamn. Det er blåsete og bølgete så det holder. Noen skal padle tilbake til Sommarøybrua, men de fleste av oss tar kortversjonen og organiserer bilhenting etter landevegen. Noen, med ho Anita og ho Ingrid i spissen tar noen ekstrarunder i surfen rundt neset. Sjøl gleder jeg meg til å ta på tørre sokker, den pakkinga på fredag gikk litt fort.

Tåfjordblotet er ei markering av sommeren som var eller ikke var. I år var den. Og no er den er over, Takk for turen, Unn, Bjørn, Steinar, Vidar, Pål, Rigmor, Tine, Arild, Johnny, Olav, Anita, Ingrid, Yr, Ingrid, Bo, Kirsten, Olaf, Tom, Leif, Magne, Grete og Per.

Av Ebbe Blicfeldt

De som overlevde helt til søndag. Ebbe i kajakken foran. Foto: Tor Johansen

Det blev fredag den 10.8.18 kl. 18.00. Trods dårlig vejrudsikt mødte vi op ti mand stærk ved Tromsø klubbhuset. Der blev sat kurs mod Sommarøy hvor to ekstra sluttede sig til flokken. Om lørdagen fik vi paddel besøg af tre ekstra folk. så på sit højeste var vi 15 mand klar. Så det var: Kjell Arne Thomassen, Beate Alexandersen, Merete Skar, Åshild Strømmesen , Gro Sigurdsen, Trude Kvaal, Hege Kristin Nordstrand, Anita Nilssen, Janne Lone, Åge Alexandersen og under tegnet. Turledere: Bjørn Nicolaisen, Unn Sørum, Lars Eirik Nilsen – med tøffe, tankefulde Tor Johansen helt i spisdsen.

Stemningen var høj og moralen høj.

Vi satte fra under broen ved cafen i Sommarøya og paddele syd om til øens østlige strand (wiht no name), hvor vi blev mødt af en fantastisk solnedgang. I denne forstelling blev satt telte op. Aftensmade blev indtaget under præsending ved midnats tid i et panorama af farver.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Efter at have indtaget morgenmaden in i høj solskind, blev det besluttet at lade lejren stå. Dagens tur gik nord rund om Hillesøya forbi et ”10 på skær” (Kafe Rosenrot). Lunschen blev på den Hemmelige starnd med badning. Derpå drog vi om Edøya, hvor vi efter et kort benstrek, drog tilbage til bage til base camp. Nu var der kommet skyer og det var begyndt at blæse lidt op. Det blev en dagstur på et par og tyve kilometer.

Stemningen lav men moralen høj (tull)

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Om aftenen var der gril og efterpå bål med med hygge og lidt at drikke til.
Stemningen blev høj og moralen lav ☺.

Flere gange var der optrak til juling (godt norsk ord) også blant turlederne. (det er bare tull)

Søndag havde det blæst noget op. Efter at have pakket teltene sammen, under dans, hop og sang (det må jeg sige det kan de nordmænd), drog vi tilbage til bilerne. Men for Lille Lars, luske Lars, julling Lars eller hvad han nu hedder var de ikke nok. Han ville på bølje sjov. Så de der havde lyst drog med for at tumle med bølgerne på nordsiden af Sommarøya.

litt bølger søndag – før vi kom i de store bølgene.. Foto: Tor Johansen

Foto: Tor Johansen

Det var første gang at jeg var været to hele dage uden min kørestol (rullestol), et faktum som gjorde mig noget nervøs før vi startede over turen. Det kom til at fungere således at når jeg kom til stranden kom folk og løftede mig (ja jeg fik indtrykket at folk fra Nord Norge elsker at løfter på andre personer☺) ind på grass derpå blev min kajak (en orange scorpion 😉 med fuld oppakning løftet op til mig. Derfra kunne jeg selv kravle lidt rund og stille mit telt op ☺. Ret hurtigt blev det kommuniceret at det var min opgave at sige til når og hvis jeg havde brug for hjælp, Jeg følte en stor gensidig forståelse. Tiltider blev jeg løftet tiltider var det vigtigt selv at kravle rundt, selv om turmedlemmerne ligesom elskede at løfte rundt på mig. På tur blev jeg endent siddene ved min Kajak eller jeg blev løftet længere op.

Det kom til at gå over min forventning folk har været så utrolige hjælpsome, en hjælpsom hed som har været gældende i hele mit medlemsskab i Tromsø Havpaddelklub. Turen var rigtig godt planlagt, jeg tænker optimal for mig, vi var kun i land på let tilgængelige strande. Så jeg ha kunne være med hele vejen. 

En helt unik oplevelse for mig, med så mange indtryg og gode mennesker. På turen hjem i min bil fra Sommeraøy var mit hjerte hved at sprænge og mine var øjne næsten ved at flyde over (ej ej det er tull man er vel mand), flere indtryk end man kan håndtere. En tur som forbliver altid vil stå klar for mig.

Efter en sådan oplevelese er de lidt vemodigt snart at skulle forlade Tromsø
Et kæmpe TAK for at i har gjort de muligt for mig at komme med på tur ☺ for hjælpen og behageligt sammenvære til turdeltagere og ikke mindst turlederne.

En hydelst til Tromsø Havpaddel klub!!!!

Ebbe Blicfeldt

Ebbe (bakerst), feiret både bursdag under turen og tok også sitt 5. lodd i årets ti på skjæret og sikret seg sitt første lodd! Her foran Kafe Rosenrot.