Tromsø Havpadleklubb

Alle kunne se at klubbnaustet, det gamle røde naustet med skifertak, trengte oppgradering. Etterhvert som vi undersøkte det litt mer, viste det seg å være i svært dårlig forfatning. Vi fant råte i stav(stendere), panel, taktro og skråbånd. Vi har derfor gjennomført en betydelig reparasjon av naustet:

pressenningskuret hvor kajakkene ble lagret midlertidig i sommer.

Vi bygde først et presenningsskur slik at klubbåtene kunne tas ut av naustet under arbeidet. 

Skifertaket er tatt ned, lagret på paller, og vi vil tilstrebe å få satt opp skiferen. Her har vi søkt om at Fortidsminneforeningen kan bruke naustet som øvingsobjekt for å tilby skiferkurs for interesserte. Vi håper å få det til vår 2020. Taktroa, plankene på taket, er råtten noen plasser og vi vil skifte de plankene som trengs. 

Vi har lagt inn en ny kraftig syll (bunnstokk) i furu på nordveggen, kappet bort råte fra bjørkestav og festet disse til den nye sylla. Naustet ble jekket litt opp, stavene ble kappet slik at de ble råtefri og senket ned på sylla.Vi har skiftet alt panel på norveggen og over dørene på nerveggen (mot vest)

Naustet ble jekket litt opp, stavene ble kappet slik at de ble råtefri og senket ned på sylla.

Vi har skiftet alt panel på norveggen og over dørene på nerveggen (mot vest)

Vi har tatt vare på de få skråbandene som var brukbare , samt at vi vil bruke noen som «pynt». Nytt panel på hele veggen.  5 underligger og 2 lekter som overligger.

Nordveggen er malt og nye skråbånd på innersiden av nordveggen.

De gamle, kule skråbandene viste seg å være uthult av råte.

Vi har lagt inn flere nye skråbånd, da bjørkestavene som så fin ut innenfra, viste seg å være gjennområtten inni når vi tok bort det utvendige panelet. Kryssene måtte lages av standard gran i 2x4.  Vi har lagt inn 2 nye bjelker slik at vi kan lage et lite loftsgolv til lagring av diverse klubbutstyr. Her er det foreløpig lagret material til takkonstruksjonen. + noe mer. Bjelkene vi også være et utgangspunkt for å forsterke taket ved å legge inn en hanefot opp mot takåsene. Eventuelt lage 2 nye «grinder», slik konstruksjonen er i dag.

Det er bygd ei ny flott trapp opp til loftsrommet hvor det også er hentet ei krokbjørk som er laget som gelender. Trappa er verdt å studere nærmere for de som er interessert i slikt. 2 repo, lett buet konstruksjon og plugger i enkelte skruhull. Fantastisk!

Det er panelt nesten helt ferdig over dørene og det blir malt ferdig i høst. Overliggere blir spikret på der det er lagt panel. 6 staver er satt opp og festet i gamle og nye bjelker. Her er det nå laget et lekterstativ med plass til alle båtene. Det er laget et foreløpig stativ til årer, vester og trekk. 

Alle båtene er nå flyttet tilbake til Klubbnaustet og pressenningsnaustet blir «verksted» for å lage nye porter.

Det er satt opp nytt utelys med skumringsrele.

Videre arbeid i høst/vinter:
– Nytt vindu på loftet er bestilt og settes inn.
– Loftsrommet males og innredes til klubbutstyr.
– Nye porter lages og den nedre fronten rettes opp og nytt panel settes opp.
– Det lages et nytt system for oppheng av årer, vester, trekk og sikkerhetsutstyr.
– Loftsgolv legges og trapp/ stige monteres.
– Skifertaket komme forhåpentligvis på vår 2020. Vi håper å få det lagt på ved et kurs som fortidsminneforeningen arrangerer, men vil se om det kan utføres av et firma.
Alternativt har vi fått tillatelse til å legge på et platetak lik de andre naustene.

Arbeidstid til nå :
Dugnadstimer: 252 timer (57 personer har deltatt på ulike dugnader)
Forberedelse, transport, møter, mailer og brev etc : 52 timer
Betalt tømrerarbeid: 65 timer

Av Rigmor Olsen

Fellesturen ble flyttet fra fredag til lørdag morgen fordi det var meldt kuling og regn fredag, og det skulle vise seg å være et meget godt valg. Vi var 9 padlere som ankom Rekvika med utsikt over en blank og fin Sessøyfjord, og over Sessøya var skydekket i ferd med å sprekke opp. Det lå an til å bli en nydelig lørdag, og det ble det også. Vi la turen over fjorden med retning sørsiden av lakseoppdrettet og vi fikk se laksen som spratt på nært hold. Plasseringen av lakseoppdrettet i Sessøyfjorden er det helt sikkert delte meninger om, men det får hver enkelt ta stilling til. Turen til Oterneset – en strekning på godt og vel 5 km – gikk videre fra lakseoppdrettet på flatt hav langs land på østsiden av øya, og stemningen var selvfølgelig upåklagelig. Selv om landingsplassen ikke er den beste med mye stor stein, landet vi på Oterneset uten problemer.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

For oss førstegangsreisende til Oterneset føltes det som en liten ekspedisjon i seg selv å «klatre» opp til campen som vi etablerte ytterst på neset. Men underlaget var det ingen ting å klage på – det var usedvanlig godt å sove på. 

Etter at campen var etablert og nødvendig inntak av næring unnagjort, tok vi fatt på Sessøytraversen med Sessøytoppen (657 moh) som hovedmål.  Dette er et svært lite besøkt område, og det var ikke mye sti å finne oppover «urskogen». Blåbær var det derimot store mengder av. Men med Bo i spissen som fjellgeit, kom vi oss greit oppover og fikk etter hvert nydelig utsikt utover havet og øyene rundt. Da vi kom opp til Sessøytoppen forsvant skyene helt, sola slapp til og det var ikke et vindpust på toppen. Snakk om å være velsignet! Klarværet gav oss utsikt helt til Andenes, og vi måtte ha en god fotopause på toppen.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Alt i alt var dette en nydelig tur med høy puls underveis for noen av oss, både fordi motbakkene krevde det og fordi det siste partiet til Sessøytoppen utfordret høydeskrekken. Godt fornøyd etter 5 og en halv time på tur, kom vi tilbake til leiren og fikk servert brownies med nyplukket blåbær av Janne som ikke kunne være med på grunn av en dårlig rygg.

Kvelden ble avsluttet med tradisjonell bålkos og prat i det beste været som september kan by på. Det var klarvær, vindstille og før vi tok kvelden fikk vi også besøk av nordlyset – en flott avslutning på en finfin lørdag.

Foto: Rigmor

Søndags morgen var det frokost i sola, før vi pakket ned leiren og gjorde oss klar til dagens etappe. Planen var å padle rundt Sessøya på vestsiden og ta lunsj i Sjåvika – en strekning på litt over 6 km – før retur til Rekvika over Sessøyfjorden. Så vi la av sted på blankt hav med fantastiske Håja rett imot. Været endret seg imidlertid etter kort tid, og vi fikk sterk motvind. Etter ca 3 km ble det bestemt at vi skulle snu, padle tilbake til Oterneset og ta ruten på østsiden i stedet. Tilbake til Oterneset hadde vi medvind og god fart, men etter at vi rundet Oterneset fikk vi kraftig motvind også på østsiden. Vi hadde behov for en beinstrekk før fjorden skulle krysses, så vi bestemte oss for å gå i land ved bebyggelsen på Sessøya. Vinden økte på, og ute på fjorden begynte det å bli hvitt på toppene. Det ble derfor en kort rast så vi skulle komme oss over før det økte ytterligere på. Vindretningen var sørøst, så for å slippe å få bølgene inn fra siden satte vi kursen mot Skamtinden og fikk bølgene rett imot. På turen over fikk vi prøvd oss i bølger og noen opplevde også at det var vanskelig å holde kursen vi var blitt enige om. Det resulterte i at vi ble delt i to grupper etter kort tid, men alle kom godt i mål og vi fikk erfare at kajakkene faktisk tåler litt sjø 😊.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Tusen takk for turen i trivelig selskap og med flere nye bekjentskaper: Bo, Per Helge, Nora, Jenny, Marrit, Janne, Anne Jorun og Kirsten.

Hilsen Rigmor 

Nå er tiden kommet for å bruke lys når man skal ut og padle på kveldstid. Kanskje er det lyst og fint når du legger ut, men brått er det blitt mørkt før du er kommet hjem igjen – og da er det viktig at man er utstyrt med både markeringslys og refleks slik at man er synlig for både båttrafikk og medpadlere.

Sjøveisreglene gjelder også for oss i kajakk – og kajakker plikter å føre lys, på samme måte som andre småbåter. Dette kravet gjelder fra solnedgang til soloppgang. Minstekravet er en lommelykt (til å signalisere med), men for padlere er dette lite egnet.

Tenk at du skal vises fra alle retninger!

Det er viktig å ha i bakhodet at man primært skal bruke lys (og refleks) for å bli sett, ikke for å se. Ute på havet er det normalt sett nok lys for å se det man trenger å se, uten bruk av ekstra lys.

Det er å anbefale at man har lys høyt oppe og bak på vesten (eventuelt luen), samt bak på kajakken. Ingen av de vil da være sjenerende for deg. På vesten da dette kommer høyt opp og dermed vises godt også om det er bølger, samt om du skulle havne i vannet. Ulempen med å ha det bak på vesten er selvsagt at dette ikke vises forfra. Men her kommer lyset bak på kajakken inn i bildet, i tillegg til at det også «markere/merker» selve kajakken. Lyset bak på kajakken kan gjerne stikke en del opp fra kajakken slik at det blir mer synlig både på avstand og i bølger.

I tillegg til markeringslys kan det også være greit å ha en litt kraftigere lyskilde (f.eks. lommelykt eller hodelykt) som man kan bruke for å signalisere med dersom det oppstår situasjoner som krever det (båt på kollisjonskurs, padler i vannet, osv).

Det er viktig at alle lys er vanntette slik at de ikke slukkes dersom de blir våte.

De fleste som selger kajakkutstyr, inklusive www.alfafritid.no, har en rekke ulike lys i sortimentet sitt. Du kan også lage billige løsninger selv, men da må du kunne stole på at de vil være trygge og pålitelige. Men kanskje skal man tenke litt over om det er på egen sikkerhet man skal spare penger.

Til slutt litt om bruk av hodelykt. Bruker du hodelykt så snevrer du inn eget synsfelt til å bare være det området som hodelykten lyser opp. Resten av omgivelsene blir da bare «helt svart».  Du får også ødelagt ditt eget nattsyn, slik at om du nå slår av hodelykten så blir det veldig mørkt. I tillegg risikerer du å ødelegge nattsynet til de andre i gruppen. Om man bruker en hodelykt som bare et markeringslys må man i alle fall ha en lykt hvor man kan regulere lysstyrken så mye ned at den ikke tar bort nattsynet. Det holder ikke å bare snu den bakover, da alle som måtte komme bak deg vil kunne bli blendet og miste nattsynet.

Oppsummering:

• Tenk at du skal vises fra alle retninger!
• Hvitt lys vises best, mest synlig dersom det plasseres høyt.
• Lavt lys vises dårligere enn lys som er festet høyt pga skjules av bølger.
• Rødt lys er smart for å ikke miste nattesynet, f.eks på hodelykta for å lese kart.
• Blinkende lys betyr at man ønsker oppmerksomhet! Kan oppfattes som en nødsituasjon.
• Gjerne refleks på kajakk, vest og drakt. Radarrefleks på årer gjør at man blir synlig på radaren til større båter.
• Unngå blending av medpadlere – tenk på hvor sterk lykt man har. Det viktigste er likevel at man er synlig, særlig dersom man krysser båtleia.
• Når man padler i gruppe: Fremste padler har lys fremover, to gode padlere med lys bak, som også evt. kan løse utfordringer som resten av gruppa ikke observerer.
• Husk ekstra batteri! Kulde gir kortere levetid på batterier.

Det vil avholdes en minnestund for Bjørn Nicolaisen lørdag 31. august klokka 14:00  i Sjølundfjæra med påfølgende padletur rundt Grindøya.

Alle er velkomne til minnestund.

Minnestunden vil ledes av Bernd Krupka. Det serveres kaker og kaffe.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Hva: Sessøya med Sessøytraversen
Når: fredag 6. til søndag 8. september
Turledere: Bo Eide og Per Erling Dahl
Vanskelighetsgrad: moderat
Påmelding: meld deg på ved å fylle ut skjemaet i linken

Skrevet av Liv Ragnhild

Lørdag 13. juli satte syv padlere ut fra fjæra ved fergekaia i Øksfjord, klare for klubbens årlige sommertur. Ved kryssingen av sundet over til Stjernøya blåste det relativt friskt, men da vi nærmet oss øya lå havet speilblankt, lundefuglene så nysgjerrige på oss og undertegnede tenkte at nå, nå ligger sommerdagen utover landet og alt e bra og ikkje tel å tru. Vel… 18,4 kilometer og noen timer senere kreket vi oss ut av kajakkene i Russehamn i Sørfjorden, slitne og forblåste etter det jeg personlig vil kalle et heller slitsomt møte med elementene på yttersida av Stjernøya. Puh! På dette tidspunktet hadde jeg tatt til takke med alle steder med fast grunn under føttene, så at stedet i grunnen var ganske vakkert var en uventet bonus.

Slitent hus i Russehamn

Allerede på søndag så livet lysere ut. I godt vær fortsatte vi turen østover via fjordmunningene langs Stjernøya. Vårt første lunsjstopp hadde vi i Store Kjerringfjord, og etter en fin og enkel krysning over til Seiland og vår neste teltplass i idylliske Bårdfjorden fikk Unn, turleder Bjørn og undertegnede akutt behov for et bad. Under badingen stiftet Unn’s føtter bekjentskap med en frekk kråkebolle, noe som dagen etter førte til at doktor Schwencke måtte ordne opp med lupe, vademekum og pinsett.

På tidspunktet for operasjonen hadde vi nådd Mellabukta ved det tidligere handelsstedet Kårhamn på Seiland. Her lå det uhorvelige mengder med plastsøppel, mye av det samlet i gigantiske sekker, klart til å bli fraktet bort. Heldigvis for oss fantes det også uhorvelige mengder ved, noe vi dessverre ikke forstod rekkevidden av før etter at vi hadde hutret oss gjennom middagen. Etter båling med tilhørende kråkebolleoperasjon og en god natts søvn kunne vi trygt traske oss oppover mot Stortinden på 627 meter. Fra toppen kunne vi skue både hit og dit, selv om ikke alle var enige om hva som egentlig var hit og hva som var dit (var det Atlantis vi så der i det fjerne?). Vi kunne i alle fall konstatere at Hammerfest og Melkøya ikke var langt unna.

Fra Stortinden på Seilland. – Kan det være Atlantis vi ser?

Etter en god lunsj i fjæra pakket vi sammen og forlot Seiland for å krysse Sørøysundet. Idet vi skulle starte kryssingen dukket Karin og Martin opp, to padlere fra Sverige som Unn kjente og som var på vei fra Kirkenes mot Nordland. Vi var de første padlerne de hadde møtt på turen! Vi tipset dem om en teltplass vi hadde padlet forbi på Seiland, i Sørefjorden. «Magisk» var tilbakemeldingen vi fikk samme kveld, så om du beveger deg i de trakter er Sørefjorden et hett tips.

Unn och Karin

På Sørøya var første stopp Fella. Derfra dro vi videre via Straumfjorden til Øyfjorden. Her ble vi like godt to netter, da vi innså at vi var mer enn godt i rute for å nå målet Hasvik innen lørdag. Da vi våknet opp den første dagen var det så varmt at både shorts og bikini ble fisket fram. Vi padlet inn til bunnen av fjorden på blankt hav, noen med kurs mot fiskevannene for å skaffe middag til folket, mens andre ville vinne høyde for å kunne se ut mot yttersida av Sørøya. En litt kronglete rute førte oss forbi store flokker med reinsdyr og det noen av oss ville kalt «en god del mygg» (de lærde ble aldri enige om mengden utysker på turen). Fra toppen av Slettfjellet kunne vi se utover fjordene. Turen ned var vakker, med små vann og bekker som buktet seg nedover landskapet mot Øyfjorden. Vi ramlet til og med over den perfekte badekulp, med innlagt foss! Noen av oss fikk også et skikkelig selshow på tur tilbake til teltplassen i Ytre Oksvika, med seler som plasket og lekte og mesket seg på alle bauer og kanter av kajakkene. Spektakulært! Dessverre var ikke fisken spesielt interessert i å bli til middagsmat, og vi måtte derfor ta til takke med våre faste kokkelag. Ikke så ille det heller, når vi kunne runde av måltidet med rabarbragrøt med vaniljesaus fra en hemmelig hage vi ramlet over underveis!

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Det ene kokkelaget imponerte forøvrig stort ved å diske opp treretters middag – hver dag! 

…men dette må da være kjøpte fiskekaker?

Neste dag var været fremdeles strålende, og vi satt nå kursen inn mot Hasvik, hvor vi leverte John og kajakken på fergekaia. Etter et obligatorisk inntak av is fortsatte turen til Store Sandvika – turens eneste ilandstigning på sand. Her ble det mere bading, både med og uten padlesko (noen hadde fått kråkebolleskrekken). På lørdag møtte noen av oss på både geiter og vågehval da vi rundet neset. De føyde seg seg pent inn i rekken av levende vesener vi så på vår vei. Det krydde av fugler, og i tillegg observerte vi både nysgjerrige sauer, reinsdyr og til og med en hare på land. 

Sånn kan det visst også gjøres…

Mens et par av oss returnerte fra Hasvik med ferga fortsatte de ivrigste deltakerne turen en dag til med kurs mot Breivikfjorden, mens turlederne plukket opp en kamerat og peilet seg østover for å få has på fisken som glapp ved første forsøk.

Almut og Olav på vei mot Breivikfjorden

Tusen hjertelig takk til turlederne for en flott tur og 5 av 5 stjerner til Finnmark for leveranse av tidenes vær og fantastiske naturopplevelser! Vi kommer tilbake!

Bloddråpesvermer på gressløkblomst

Her kan du se mange flere bilder fra turen – nyt – og bli med til neste år da vel!

Bernt Bye har igjen vært på ferde og har nå laget oppdaterte sjøkart i pdf-format som kan lastes ned (et kart på hver side…), lamineres og tas med på tur – god tur:

Oversiktskart: Kvaløya – Ringvassøy
Bakkejord – Rya
Sommarøya – Håja
Kaldfjorden – Sessøya
Tromsøya – Kvalsundet
Lyngøya – Auvær
Skarsfjorden – Skarsteinfjorden
Nipøya – Reinøya
Sandøya – Grøtøya
Hersøya – Nordkvaløya

Her kan du lese mer om padlelandet Tromsø, vær og kart, strøm og tidevann, når tid er det ferdselsforbud i verneområdene.

Av Anne G. Hanssen (alle bilder Steinar Johansen)

Fredag 14. juni møttes tre turledere og tre deltakere ved klubbnaustene i Sjølundfjæra før vi kjørte i retning Sommarøy. Bilene ble parkert like før broa, kajakker ble pakket og i strålende kveldssol padlet vi mot første camp på stranden på nord-øst siden av Sommarøya.

Lørdags morgen bestemte vi oss for å pakke ned leiren slik at vi kunne være fleksibel på distanser og dagsplan. I sydenstemning fortsatte vi padlingen i rolig tempo langs østsiden av Sommarøy og videre rundt Hillesøy. Vi fikk kjenne litt på å padle på yttersia og hadde flott sikt helt til Senja.

Vi la inn et lunsj stopp på sørvestsiden av Hillesøy og videre plan ble lagt opp med Edøya som mål for neste camp. Det skyet over, men vi hadde gode forhold på kryssingen over til Edøya og Skarvhalsen på nordvestsiden. Vi satt opp camp for kvelden og tente grillen – og satte oss for å nyte utsikten mot storhavet og Senja.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Søndag våknet vi til fuglesang og lettere skydekke. Søndagsdistansen gikk mot lille Sommarøy hvor vi hadde et lite stopp for lunsj, før vi padlet under brua og tilbake til start.

For en blodfersking ble dette absolutt en optimal opplevelse.

Tusen takk til gode og trygge turledere og til turfølget for en fantastisk tur!

NPF arrangerer aktivitetsledersamling for aktivitetsledere, turledere og veiledere på Sommarøya utenfor Tromsø fra ettermiddagen 20. september – ettermiddagen 22. september. Her er det flotte forhold hvor man kan velge om man vil padle skjermet eller mer eksponert, og det er supre forhold for å legge opp til ulike aktiviteter.

Tema for samlingen er: 
Padleglede for alle – hvordan kan vi som aktivitetsledere bidra til padleglede gjennom gode klubbaktiviteter. Gjennom innlegg, diskusjoner, arbeid i grupper og praktiske øvelser på vannet skal vi se på hvordan vi kan planlegge og gjennomføre gode klubbaktiviteter.

Sted: Steinsvika på Sommarøya. Det er ca 50 minutters kjøring fra Tromsø.

Pris: 500,-

Tromsø Havpadleklubb ønsker å satse på sine aktivitets- og turledere, og vi tilbyr derfor å dekke deltakeravgiften for våre aktivitets-/turledere som ønsker å delta på samlingen. For at vi skal dekke deltakeravgiften må du selvsagt være medlem i klubben og være utdannet aktivitetsleder eller turleder. Du er også aktiv i klubben og deltar som turleder på turer iløpet av dette, eller det neste år. Kom kom

Påmelding: via denne linken

Hva er inkludert: Det vil være tilgang til toalett, dusj og en lavvo hvor vi kan samles og fyre opp ved behov.

Hva du må ordne selv: Transport til Tromsø/Sommarøya, mat (ordnes av den enkelte eller gruppevis), kajakk, personlig padle- og turutstyr, telt, og sovepose.

Tørrdrakt er obligatorisk.

Kontakt: morten.foyen@icloud.com angående innhold for samlingen eller post.tromsohavpadleklubb@gmail.com om du har spørsmål om det praktiske rundt samlinga.