Bruk av lykter og lanterner

utsnittSjølunden til Grindøya nord

Kartutsnitt som viser vanlige kryssinger av Sandnessundet, skipsleias retning og lykter.

Skal du ut og padle i mørketiden bør du, i tillegg til å ha lys og refleks på deg selv og kajakken, sette deg inn i de lysene du ser rundt deg slik at du kan bruke dem til å navigere. Hvilke lykter eller lys ser du på land eller på sjøen som du kan benytte i navigasjonen – til å komme deg dit du skal? Hva er skip på vei mot deg som du bør styre unna? Hvis et skip kommer – hvor er du i forhold til skipsleia?

Lykter

Lyskarakter er lysprofilen til ei lykt, et fyr, en bøye eller et annet lysende sjømerke. Karakteren har en bestemt måte å lyse på; enten kontinuerlig eller med en bestemt blinksekvens og kan bestå av én eller flere farger. Lyskarakteren er en form for kjennemerke, slik at om flere lys observeres samtidig, skal de enkelt kunne skjelnes fra hverandre. Den illustreres og beskrives på sjøkart og i fyrlister slik at sjøfolk kan bruke observasjon av lyskarakterer til å fastslå hvor de befinner seg, og om farvannet er trygt. 

Farget lys forteller om rene eller uren farvann. Lyktenes forskjellige farger fremkommer ved at det plasseres farget glass foran lyset (skjerming). Resultatet blir at lykter gir ut sektorer med lys som har annen farge enn hvit. Det brukes vanligvis røde (R) og grønne (G) sektorer for urent farvann, altså der det er grunner, skjær, holmer, vrak, nes og øyer i farvannet. Ved sikker navigering bør en som en enkel regel ha hvitt (W) lys både foran og akter, altså både fra en lykt en styrer mot og farer fra. Les mer om lykter og lyskarakterer med eksempler her.

fullstendig lysbeskrivelse

Lyktene i Sandnessundet

Vi kan bruke padling i Sandnessundet som eksempel for å illustrere hvordan du kan bruke lysene rundt deg i navigasjon.

Vestre Skarvegrunnen (i nord) Iso 6s – isophase: iso betyr «lik» på gresk. Lys- og mørkeperioder er like lange og gjentas hvert 6 s (på denne lykta). Det vil si at det blinker grønt/hvitt/rødt lys i 3 sek så mørkt i 3 sek osv. Hvit sektor – du er i skipsleia.

Picture1
Grindøyskarven (midt i sundet mellom Sjølunden og Grindøya) Fl R 3sFlashing Red sekunder: Fast mørke avbrytes av så mange blink som angitt i parantes (ellers 1). Her avbrytes altså fast mørke av ett rødt blink hvert 3 sekund.
Picture2
Hansmark (ved Monsterbygget) Oc 6sOcculting 6 sekunder: Et fast lys blir formørket så mange ganger som angitt i parantes (ellers 1). Her blir det faste lyset (grønt/hvitt/rødt) formørket en gang hvert 6 sekund. Hvit sektor – du er i skipsleia.

Picture3

Hvordan leser du lyktene?

Fra Sjølund padler vi ofte over til Grindøya via Grindøyskarven lykt. Lykta blinker rødt hvert 3. sekund. Etter 500 m padling ut fra Sjølunden kommer du inn i rød sektor til lykta på Hansemark (ved Monsterbygget i sør). Etter ytterligere 900 m padling kommer du inn i hvit sektor fra denne lykta – du er nå i skipsleia. I nord vil lyset fra Vestre Skarvegrunnen bli synlig med grønt blinkende lys etter ca 1,5 km padling ut fra Sjølunden og etter ytterligere 100 m padling kommer du inn i hvit sektor også fra lykta i nord. Når lyset i nord går over i rødt, etter ytterligere 200 meter, er du ute av skipsleia. Fra du kommer inn i skipsleia etter 1,4 km (lykta i sør går over i hvitt) til du er ute av skipsleia (lykta på Vestre Skarvegrunnen går over i rødt) er det 400 m. Oppsummert: Hvitt blinkende lys fra lykta på Hansemark eller Vestre Skarvegrunnen – du er i skipsleia – padle på. NB! Ta ikke pauser eller lek i skipsleia.

På vei hjem fra Grindøya tar vi oftest korteste veien over til lykta på Hansmark (ved Monsterbygget). Vi padler mot grønn sektor på lykta som formørkes en gang hvert 6 sekund. I nord vil lyset fra Vestre Skarvegrunnen skifte fra rødt til hvitt etter 1,3 km. Du er nå i skipsleia. Når lyset etter 370 meter går over til grønt er du i teorien ute av skipsleden. I praksis er det imidlertid ikke helt slik. Hvis to store båter møtes her, så vil den båten som er på vei nordover over strekke muligheten for å gå klar av den båten som kommer sørover. Båten som går nordover har anledning til gå helt til lykta fra Hansmark er hvit (se figuren). Du er derfor i praksis ikke ute av skipsleia her før du nærmer deg land etter 750 meter. 

Sundet

 Oppsummert: Hvitt blinkende lys fra lykta Vestre Skarvegrunnen – du er i skipsleia – padle på. I praksis er du ikke ute av skipsleia før du nærmer deg land ved Hansemark. 

Det er mange flere lykter i Sandnessundet både i sør og i nord. Sett deg inn i karakteren til disse også. I tillegg er det også lys på land du kan merke deg. F.eks. er det en telemast med rødt lys på toppen av Håkøya. Lykta på Vestre Skarvegrunnen maskeres ofte av alle lysene på Kvaløya. Prøv å legg merke til at den ligger mellom den belyste akebakken på Strandfeltet og 3 parallelle sterke lys til høyre for bakken (sett fra sør i sundet). Er det lys på Tromsøya du kan merke deg for å vite hvor du er som f.eks. flyplassen, lysene fra Tverrforbindelsen, lys ved Plantasjen osv. ?

Lanterner på skip og båter

Vi kajakkpadlere er små og flytter oss sakte. Kommer det båter og skip må vi derfor alltid passe på. Vær spesielt oppmerksom når skipsleia endrer retning. Her er Sandnessundet spesielt. Det ser ut som at skipene har god avstand på kurs sørover, men plutselig dreier de nesten 90° mot Tromsøya. Legg derfor merke til lyktene i sundet som viser leia. Det er jevnlig seilbåter i sundet, cruiseskip som er for store for Tromsøbrua går i denne leia, marinefartøy kan komme nesten uten lys i opp i 40 knop, mærer til fiskeanlegg slepes ut fra Eidkjosen – og så har vi også småbåter. Lær deg derfor å tolke lanternene på skip om du skal padle i mørket. Motorfartøy over 12 m er pålagt å ha fire lanterner:

lysene

 

1.  Hvit topplanterne. Den skal være høyere              plassert enn sidelanternene (lyser i en                sektor på 225 grader).
  2. Rød sidelanterne på babord side (sektor              på  112,5 grader.
 3.  Grønn sidelanterne på styrbord side                    (sektor på 112,5 grader). Rød og grønn                 sidelanterne angir retningen skipet går i.     4.   Hvit akterlanterne (hvitt) vises i en sektor         på 135 grader.
  5.  Slepebåter skal i tillegg vise en ekstra                   akterlanterne med gult lys.

Husk først at skipslanterner (som hoveregel) er faste lys som ikke skal blinke. Husk også at fyr, lykter og lysbøyer nesten aldri er faste lys, men viser blink eller formørkelser – det som kalles lyktens karakter. Finn derfor først ut hva som er fartøy (de beveger seg!). Se deretter etter sidelanterner – de forteller deg at båten gjør fart gjennom vannet og om fartøyet kan by på problemer. Følgende regler gjelder:

  • NB! ser du rød og grønn sidelanterne på skipet samtidig, er det på vei rett mot deg.
  • Alle fartøy har en akterlanterne med hvitt lys. Slepebåter har en ekstra akterlanterne med gult lys (altså to akterlanterner). Ser du kun ett hvitt lys som ikke blinker er det som regel enten akterlanternen på en båt under 50 meter som ligger for anker eller en båt mindre enn 7 meter.
  • Motordrevne fartøy over 50 meter skal vise 2 topplanterner med hvitt lys underveis. Den foran lavere enn den akterut.
  • Slepebåter skal vise 2 topplanterner med hvitt lys, rett over hverandre. Er slepet over 200 meter langt skal de vise 3 topplanterner.
  • Losbåt på oppdrag skal vise 2 topplanterner, rett over hverandre – hvitt øverst og rød nedderst.
  • Seilbåter under 20 meter kan ha «kombilanterner, enten rød/grønn på masten eller i baugen, eller en rød/grønn/hvit (tricolor) i mastetoppen.

Les mer på Redningsselskapet sider om tips for trygg sjøferd i mørke og lanterneføring. Eller Sjøfartsdirektoratets temahefte om praktisk seilas. https://no.wikipedia.org/wiki/Lanterne

Det er lurt å lære seg å tolke hvordan fartøyet dreier, noe som ofte skjer i møte med fiskefartøy eller seilbåter.lanterner

Om vikeplikt 

Alle båter og skip flytter seg mye raskere enn oss padlere. Ser du skip lang unna, så gjør tidlig valg om å stoppe eller krysse. Er det tvil så stopp og padle tilbake. Ikke prøv å kryss like foran eller i nærheten av skip. Regel 43. Små fartøy sier følgende:

Et fartøy som blir rodd, et maskindrevet fartøy og et seilfartøy som i henhold til regel 23 (c) eller 25 (d), bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy.