Vinter- og mørkepadling gir flotte naturopplevelser! Nordlys, måneskinn, klart vann, morild, snøkledt landskap, is på fjorden, frostrøyk, kjente steder oppleves annerledes, spennende, magisk gåsehudopplevelse, lykke- og mestringsfølelse! Padleglede! Ikke vær redd for å utvide padlesesongen til å vare året rundt. Men det er noen ting å være ekstra bevisst på: Presentasjon om mørketids og vinterpadling 25.09.2018
STØRRE RISIKO:
- Flere risikofaktorer = større risiko.
- (1) mørket gir dårligere sikt og vanskeliggjør kommunikasjon (2) lav temperatur med fare for nedkjøling (3) kombinasjoner.
SIKT! Sjekk værmeldinga! Snø og regn reduserer sikten, både for oss padlere og annen sjøtrafikk som skal se oss.
- Slalombriller gjør at man unngår å få sne eller regn i øynene og gjør det lettere å se.
LYS – Sjøveisreglene gjelder også for oss i kajakk – og kajakker plikter å føre lys, på samme måte som andre småbåter. Dette kravet gjelder fra solnedgang til soloppgang. Minstekravet er en lommelykt, men for padlere er dette lite egnet. I sjøveisreglene står det (Sjøveisregel 25, d, (ii)):
“Et fartøy som blir rodd kan vise de lanternene som er foreskrevet i denne regel for seilfartøy, men hvis det ikke gjør det skal det ha klar for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges.”
- Du skal altså som et minimum ha med deg en lommelykt (til å signalisere med).
- Vanntett hodelykt, lykt på vest og lanterne/lykt på kajakken. Tenk at man skal vises fra alle retninger!
- Hvitt lys vises best, mest synlig dersom det plasseres høyt.
- Lavt lys vises dårligere enn lys som er festet høyt pga skjules av bølger.
- Rødt lys er smart for å ikke miste nattesynet, feks på hodelykta for å lese kart.
- Blinkende lys betyr at man ønsker oppmerksomhet! Kan oppfattes som en nødsituasjon.
- Gjerne refleks på kajakk, vest og drakt. Radarrefleks på årer gjør at man blir synlig på radaren til større båter.
- Unngå blending av medpadlere – tenk på hvor sterk lykt man har. Det viktigste er likevel at man er synlig, særlig dersom man krysser båtleia.
- Fremste padler har lys fremover, to gode padlere med lys bak, som også evt. kan løse utfordringer som resten av gruppa ikke observerer.
- Husk ekstra batteri! Kulde gir kortere levetid på batterier.
BØLGER – oppleves annerledes i mørket og kan være utfordrende når vi ikke ser dem. Vi er vant til å se land rundt oss, til å ha referansepunkter. Når det er mørkt, eller dårlig sikt, mister vi referansepunktene. Kan gi dårligere balanse. Å padle i mørke er nesten som å padle i dårlig vær.
- Begynn med å padle på flatt hav slik at du venner deg til å padle i mørke, før du tester ut kombinasjonen bølger og mørke.
- Når det er bølger vil lys fra f.eks. måne reflekteres i alle retninger og det er mørkere enn når det er flatt hav og lyset reflekteres mer “rett opp”.
TEMPERATUR – Lavere temperatur, både i lufta og i vannet, gjør det mye kaldere enn sommerstid. Ofte kjølig og lavere tempo når man padler i mørket. Det er lett å bli kald, særlig på fingrene. Kan øke faren for å gå rundt (bølger og kulde). Temperaturen og mørket kan gjøre kameratredning vanskeligere/kaldere. Fort å bli kald på fingrene. Kan øke faren for å gå rundt.
- Nedkjøling/hypotermi – kan sette ut enhver padler uavhengig av erfaring! Alle må passe på alle.
- Hvordan merke at en medpadler er blitt nedkjølt? Blir noen stille eller tilbakeholden/trekker seg unna kan det være fordi de begynner å bli kalde.
- Ha varm drikke og kanskje litt sjokolade tilgjengelig!
- ØVE PÅ kameratredning i de temperaturene man padler i og med det utstyret man bruker -> “får jeg til å redde kameraten under de forholdene jeg padler i?” “Vil jeg komme meg opp i kajakken igjen ved velt?”
- Nedkjøling kan sette padlere ut av spill uavhengig av erfaring. Alle må passe på alle.
BEKLEDNING – Kle seg etter temperaturen i havet. Tempoet kan fort være lavere i mørket enn i dagslys. Temperaturen i vannet er lav, og det blir fort kaldt i kombinasjon med lav lufttemperatur og eller vind.
- Tørrdrakt en selvfølge på vinterstid i nord.
- Litt ekstra ull under, vind-/vanntett lue.
- Padlevotter/moffer/ sjyvotta. Ekstra votter/ ullvotter nært tilgjengelig! Sjyvåtta (altså plasthanskene) i kombo med tykke/tova ullvotter – og håndvarmere lett tilgjengelig. Neoprenvotter med skikkelig tynne ullvotter eller hansker inni. NB! Sjyvåtta/neoprenvotter er ikke lett å bruke om du skal redde noen/redde deg selv/gjøre noe som krever fingerferdighet – så test ut kamerat og egenredning med dem før du drar på tur og ha alltid et par tørre ullvotter på lur lett tilgjengelig i dagslua.
- Unngå kalde føtter: klipp til et gammelt underlag og legg under føttene i cockpit for isolasjon mot kulde. Ei varmeflaske med varmt vann foran føttene. Fotvarmere som limes på sokken inni drakten hjelper til å holde føttene varme.
- EKSTRA SKIFT! Ha med fullt skift til å ha under tørrdrakten. Ikke bare for supplering, men fullt skifte. Ekstra av det som blir vått ved velt (votter, lue, bøff) lett tilgjengelig.
- Sjekk at mansjetter ikke er på tur til å ryke, jf lekkasje av vann inn i drakt.
- Varm termos til drikke/ hurtigoppvarming av padlevotter.
- Ekstra mat og sjokolade.
DAGSFORM – Dårlig dagsform kan påvirke gruppa mer enn sommerstid og småting kan få større utslag ved lavere temperaturer. Viktig å kjenne alle sine medpadlere og være bevisst på dagsform underveis. Blir noen stille og tilbakeholden på padleturen? Kan være et tegn på at vedkommende fryser.
- Tilpasse turen etter gruppa – hvilke ressurser har vi i gruppa? Hvor mange er ferske? Hvordan er dagsformen totalt i gruppa?
- Dagsformen kan påvirke padleturen. Viktig å kjenne til hver enkelt av sine medpadlere.
KOMMUNIKASJON – kommunikasjon er vanskeligere i mørket! Vi ser ikke hva som skjer i gruppa.
- Gjøre klare avtaler på land før utror, delmål underveis/endelig padlemål. Alle må kjenne til hva som er avtalt før start.
- SIGNAL/TEGN: Hvilke signaler og tegn bruker man på sommerstid? Fungerer disse også i mørket?
- Stemmen – løpende beskjeder underveis – hvordan få de fram?
- Fløyte. Krever at man har avklart hva fløyta signaliserer. Ofte brukt for oppmerksomhet for videre signal. Stopp eller samling.
- Åre – peke ønsket padleretning, samling/flåte
- OK – kakk på hode
- Signalene brukes ofte i kombinasjon – feks fløyte for oppmerksomhet + signal samling. – Hva om lyden bærer dårlig, og man ikke ser hverandre? Padle tett!
- TELLING – hver padler får sitt nummer, hyppig opptelling underveis.(1- 2- 3- 4- 5- 6..) Lettere for alle å ha oversikt.
- MUNTLIG: Dersom beskjeder må gis – gi klare beskjeder, og gi beskjeden videre. Vær sikker på hva beskjeden innebærer!
- PADLE TETT: Hvis vanskelige forhold, padle flere i bredden slik at alle har kontinuerlig visuell kontakt. I mørket MÅ man padle tettere som gruppe enn vanlig, man må følge med på sine medpadlere, ingen solo-utflukter, lett å miste noen/ bli desorientert, alle har ansvar for å følge godt med hverandre.
- NAVIGERING: Smart å ha med kart og kompass, også der man er godt kjent! Selv kjent terreng vil oppleves annerledes i mørket.
- ANNEN TRAFIKK: Vanskelig å bedømme avstand/fart på kommende trafikk.
- Andre ser ikke oss – lysene våre forsvinner (lavt i terrenget, smått).
- VHF gjør kommunikasjon innad i gruppa enklere – kan også brukes for å prate med Kystradioen eller møtende trafikk.
- Mobiltelefon – må være lett tilgjengelig og mulig å betjene med kalde fingre – men ikke pålitelig vinterstid – batteriet dårligere, tåler den vann/fukt? Telefoner som tåler vann og kulde og som kan betjenes med våte kalde fingre (et tvilling SIM kort koster 30-40 kr i måneden)
- Øve på egen- og kameratredning i de forholdene og de klærne du padler i!
- EGEN- OG KAMERATREDNING ER FERSKVARE!