Turrapport Sommertur 2023: indrefileten av yttersia

Indrefileten av Yttersia En fristende invitasjon på THPK sin Facebookside.
Utsagnet «Måsan vet hvor langt vi kommer, det vil avhenge av vær og vind…» lenger ned i
invitasjonen sa videre noe om mulighetene- og potensielle begrensninger…
Med litt skrekkblandet fryd meldte jeg meg på. Jeg hadde ikke vært på en lengre kajakktur siden
ASKR i -96, men etter deltagelse på årets Skvulpsamling i juni og en rundtur rundt Grindøya, følte jeg
meg noenlunde klar for tur.
Min gamle Artisan ble rigget og 15 juli tok 13 kajakkpadlere laus fra Dåfjorden, Ringvassøya i lett
gråvær. Spennende. Et eventyr var i gang.
Etter en beinstrekk ytterst i fjorden var det Helgøysundet som skulle krysses. Tåka hadde lagt seg. På
VHF ble det annonsert at 13 kajakker kom til å krysse snart. Ut av intet dukket flere båter opp, men
snart roet det seg og det ble vår tur å krysse sundet. Vi padlet innom Kjerkevik hvor en lokal kunne
anbefale Ytre Kvalsneset for overnatting, der det også var tilgang til ferskvann. Kvalsneset bestod av
ei solid rullesteinstrand. Med 6 bærere på hver båt sparte vi både båter og rygger.
Teltopprigg og matlaging kom i gang, og snart kunne man høre primusene suse. Det ene
kongemåltidet etter det andre ble servert fra fire ulike kokkelag. NØ vindretning og varsel om sterke
vindkast resulterte i at vi ble liggende «værfast» på Helgøya. I nydelig sol kunne øya utforskes. De
fleste var innom bygda. Noen var på hyttevisning, mens andre fikk nyte av lokalt brygget øl. Alle var
innom toppen Storheia. En nydelig, men noe vindfull, dag.
Mandagen opprant med sol og stille vær. Sundet Råsa ble krysset og lunsj inntatt i Nordskaret, Nord-
Kvaløya. Nydelig plass og snart var Flatvær naturreservat innen rekkevidde. Stille. Kobbe på land og i
vann. Vi snirklet oss mellom holmer og skjær. Rekvika på Nord-Kvaløya og telting ved Rekvikvannet
ble vår neste camp. Noe grått og vått. Flere rakk en dukkert i ferskvann før kveldens aktivitet med
middag kom i gang. Her var det ingen mobildekning, men via IN Reach og dialog med base i Tromsø,
fikk vi værmelding.
Tirsdagen gikk til Grøtøya etter litt padling rundt Måsvær naturreservat. Kobber også her. På vei mot
«Liv Sortland-stranda» padlet vi langs land hvor vi så en elgokse som åpenbart var sterkt skadet.
Elgjeger Halvor tok ansvar og kontaktet Karlsøy ettersøkslag. 2-3 dager senere kom beskjeden om at
dyret var avlivet. Ene bogen var avrevet, noen ribbensbrudd, brukket rygg og knust lever.
Nok en kveld i gråvær, men kreative kokkelag lagde gode løsninger med tarper og bål i fjæra. Rikelig
med molter også her, men akk, vi var litt for tidlig. Bare kart.
Dagen etter var det fortsatt gråvær. Vi puslet oss forbi Bukkhattøya før vi krysset Grøtøysundet og i
fin-fin «Elvegris-stil» padlet vi opp elva i Breivika, Rebbenesøya. Sørfugløya i det fjerne som hadde
ligget innhyllet i et slør, ble sakte, men sikkert mere synlig og vi kunne snart nyte av blå himmel.
Noen tok en topptur mens andre nøt av livet på stranda og i campen. Vind og aggressive
rødnebbterner som hadde unger rundt om på sletta, gjorde at kveldens bål ble lagt i elvemunningen.
Grete disket opp med pinnebrød som kveldsmat 
Dagen etter ble en rein kosetur. Første stopp ble Engvika og landhandelen der. På brygga kunne
tørrdrakter skrelles av og i ullmakkoen kunne vi nyte av én (eller fire ) is i sola. Deilig
sommerfølelse. Bunkring av øl og frossenfisk (dårlig haill eller svart hav?). Neste stopp var Sandøya. Først litt omvisning på Sandøya Brygge før vi padlet til Nordstranda hvor telt ble slått opp på hver en
ledig grønn flekk. Noen fant flatt land, mens andre lå mer på skeive . Men utsikten mot Sørfugløya
kunne alle nyte av. Nok et kongemåltid (frossenfisk smakte også godt) og spenning knyttet til neste
dag. Vil vi kunne ta kurs mot fuglefjellet der fremme?
Værmeldinga viste NØ vind med økning utpå formiddagen. Dette betydde tidlig start og i motvind og
mot sjø krysset vi Fugløysveet og nådde østsiden av øya. Det vrimlet av sjøfugl. Teist, lundefugl og
kanskje en og annen lomvi. Stille, stille sirklet de over oss. En fantastisk opplevelse. Og over dem
igjen sirklet til enhver tid 8-10 havørn. Vi padlet rundt øya, og var innom «gattet» på sørsiden av øya.
Her fikk vi oss en matbit og beinstrekk. Rikelig med rekved. Men ingen enkel landingsplass. Tøft og
utilgjengelig. For noen av oss var dette et første møte med Sørfugløya. Hjemturen gikk i nesten
søvndyssende med-sjø (ikke den surfen enkelte hadde håpet på). Kveldens middag forløp rolig. Selv
«Bårds gjestebud» var uvanlig stille.
Dagen etter satte vi kursen mot Gammen hvor siste overnatting skulle være. Vi startet turen med å
padle rundt Sandøya og grotta på nordsiden kunne utforskes. På Skagøya ble det bading og en
matpause. Tilbake på Ringvassøya ble det vedshau – rekved ble lastet på dekk og tatt på slep. Siste
natt i finvær på Gammen, kan en få en bedre avslutning på turen?
9 dager på kajakktur på nordsida med 13 stykker padlere var snart over. Noen kjente hverandre fra
før. For andre var det mange nye. Men vi ble «ristet» sammen til en gruppe folk på tur. Vi har padlet i
et eksponert område for vær, vind og strøm. Men vi har jammen meg gjort «alt»! Noen som «ofret»
til Neptun mon tro? Vær- og havguder var iallfall med oss. Det ble så vidt jeg vet, ingen skader eller
plager. Tvert imot. Ungdommene hjemme kommenterte at jeg så mer «deffa» ut. Sjøl må jeg
innrømme jeg at følte meg «tom» for energi etterpå. Men akk, så fornøyd . Det blir ikke
forhåpentligvis ikke 27 år til neste langtur i kajakk!
Vi har levd totalt frakoblet nyheter. Mat og måltid var vesentlig. Værmelding. Pakking av kajakk.
Gode netter i telt. Sosialt samvær. Opplevelser langs land. Padling mellom holmer og skjær i den
fantastiske farkosten en kajakk er. Erkjennelse av det ødslige på «nordsiden»- neste stopp
Spitsbergen. Ingen folk eller båter å se. Samtidig – bebyggelse på yttersiden vitner om levd liv. Noe
fra århundrer tilbake. Andre fra nyere tid. Nærheten til matfatet var vesentlig. Men for et liv på
nordsiden. For oss et eventyr. For dem et spørsmål om å overleve.
Takk til hele gjengen. Grete, Nils-Jacob, Almut, Bård, Halvor, Hillary, Kirsten og ikke minst turlederne
Ingrid, Johannes, Unn, Torill, Johannes og Magne! Trygt og støttende loset dere oss rundt indrefileten
av yttersia. Tittelen på Halvors lektyre «Det er NÅ du lever» kunne vi alle slutte oss til 

skrevet av Merete Nypan