Turrapport: Perlerekke 11-13 august 2023

Turrapport fra «Perlerekka»
Endelig ble det noe av! Forfatterne av turrapporten hadde begge ønsket oss «Perlerekka» i årevis,
men det kom alltid noe i veien. Om helga passet, hadde været slått seg vrangt. I år var Elin raskt ute
med å melde seg på, mens Aslak ble stående på venteliste, med over 50 påmeldte. Men, etter at man
fikk rekruttert ekstra turledere, og etter en gjennomgang av deltakerlista der flere hadde lagt andre
planer i ventetida, åpnet endelig muligheten seg. Og for en helg! Sommertemperaturer, skiftende
skydekke og vindstille med til tider speilblankt hav gjorde helga til en helt spesiell Yttersida-
opplevelse.
Fem turledere, myndig anført av Anita, sørget for at den store flokken, etter hvert redusert til 18,
kom seg om bord på ferga i Bellvika med kajakker og mengder av pikkpakk. Fergeturen til Vengsøya,
Musvær, Risøya og Sandøya er jo en opplevelse i seg selv. Noen turister fulgte båten på både tur og
retur, og været gjorde det nok helt ok å stå på dekk og speide ut over øyer og hav hele veien. Ved
ankomst Mjølvik på Sandøya, var det tydelig at noen hadde vært med på dette før: Bagasje ble løftet
over landgangen og bragt effektivt i land av bærevillige padlere i rimelig organisert skytteltrafikk,
mens andre organiserte seg i løfte- og lempelag på akterdekk og på kaia. Båtmannskapet trakk opp
landgangen og flyttet ferga til ny posisjon før kajakkene gikk over rekka og inn på kaia i et
imponerende tempo.
Målet for kvelden var en kort padletur over til Lyngøya, som ligger et lite stykke ut i sundet mot
Engvik på Rebbenesøy. Fem av deltakerne var enige om at kvelden var for ung til å ta det siste
strekket med en gang, og bega seg i stedet opp stien til toppen av Sandøya. De rakk toppen akkurat i
tide til solnedgangen, og den fantastiske utsikten fra det forrevne klippelandskapet mot Sør-Fugløya
og havet er allerede publisert på nettsidene våre. På vei ned fra toppen ble de også distrahert av
noen små, men generøse moltemyrer, så det ble sein kveld før gjenforening med resten av gruppa.
Litt kjølig vind da det led mot midnattstid var egentlig bare en vennlig påminnelse om hvor i verden vi
holder til.
Lørdagen skulle selve perlerekka forseres, dvs. øyhopping langs skjær, holmer og øyer fra Sandøya til
Musvær. Noen ville ha god tid til å gå i land, gå til toppen av Risøya, se etter mer molter eller bare ha
lang lunch, mens andre var mer opptatt av å se og besøke så mange skjær som mulig i løpet av
dagen. Noen sa ja takk begge deler og slet med kvaler. Vi delte oss etter hvert i to grupper etter
hovedinteresse, og padlet deretter gruppevis med noen krysningspunkter underveis. God plan!
Turen innebærer noen krysninger der det er en fordel å holde seg samlet, ikke bare av hensyn til
vind, bølger og strøm, men også med tanke på annen båttrafikk. Denne lørdagen var det imidlertid så
stille at man kunne lese kajakklogoene speilvendt i havflaten, og lite annen båttrafikk. Begge grupper
gjorde strandhogg på Risøyas vestside for en lunch og beinstrekk. En flokk med nysgjerrige seler tok
imot oss i Lyngvær før vi svingte inn i bukta på Lyngøya, der det var mye folk i solveggene ved
fritidsboligene. Småvær var en liten labyrint av holmer og skjær, med få opplagte steder å gå i land.
Vi fant til slutt en bukt der vi, takket være stille hav, kunne gjøre forsiktig steinlanding, ta ny
beinstrekk og nye bilder.
Mens en gjeng padla til Småvær, tok den andre gruppa turen innom fyret på Lille-Lyngøya. Dette var
et spennende sted, vel verdt et besøk, med bygninger som vitnet om gammel fyrdrift. Senere kunne
vi lese at fyret var i drift som en familiestasjon fra 1906 til 1952. Her fikk padlerne prøvd seg på

landing på svaberg og å fortøye kajakkene slik at de ikke drev avgårde. Hunden Yr som var med Anita
på turen, var nok også glad for en ekstra beinstrekk og svinsa fornøyd rundt.
Siste etappe for Småvær- gruppa gikk via et støyende oppdrettsanlegg nord for Vengsøya, før vi alle
møttes på idylliske Musvær. Siden vi var så mange, hadde vi varslet grunneier på forhånd og forsikret
om at vi skulle holde orden, grave latrine og rydde etter oss. Det gjorde vi også. En mild og stille kveld
innbød til bading fra den kritthvite og langgrunne sandstranda, og flere lot seg friste uten at vi
observerte skjelving, gåsehud eller klaprende tenner hos noen. På grunn av langvarig tørke var det
forbud mot bål, kanskje det eneste man kunne savne på turen, for kosens skyld. Selv med sola vel
anbragt ned i havet var det så varmt at det kunne være fristende å bli sittende på steinene natta
gjennom og døgne til neste morgen. Det ble nå likevel soveposen for alle etter hvert.
Søndag fulgte vi samme plan som lørdag, med deling i to grupper, en for de som ville ta en omvei om
Sandvika nord på Vengsøya og en for de som satte kursen rett mot lunch på Kvalneset. Noen mumlet
om en sving rundt Vengsøya, men på søndagene har nå hjemlengselen alltid en tendens til å prege
turdeltakerne, og alle gikk for de kortere alternativene. Sandvikagjengen tok pausen på
“Kjærlighetsstranda” på Vågsøya, der rester av kake og godteri ble fortært sammen med
smaksprøver av kaffe tilberedt på forskjellig vis. Her skulle ikke mange unødige proviantgram dras
med hjem. Den andre gruppa lunsjet på Kvalvikneset. Det rapporteres om bading begge steder.
På siste strekket tilbake til Bellvika fikk vi faktisk litt vind, kanskje en lett bris, som et skyv i ryggen; en
siste gest fra værgudene.
Det mest alvorlige uhellet som kom for våre ører, var tap av en pose salte sild på dypt vann. Det ble
kun utført begrenset sokning til tross for en viss fortvilelse hos eier og andre interessenter.
Mens vi nøt det uvanlig gode sommerværet på Yttersida, stod fortsatt store områder i dalførene på
Østlandet under vann. Elvekanter raste ut, en jernbanebro og en demning kollapset. Samtidig herjet
branner både ved Middelhavet og i Nord-Amerika. Da vi tok kveldsbad på Musvær i vann som bare
var småkaldt, og etterpå kunne sitte uten mange plagg ull i fjæra og nyte den milde sommerkvelden,
var det for noen av oss ikke uten en viss urofølelse: Hva var det egentlig vi opplevde nå? En forsmak
på en varig endring vi ikke aner rekkevidden av, eller bare en fantastisk sommerhelg i nord?
Fremtiden vil gi svaret, men vi nøt uansett denne herlige ranglingen på Yttersida til fulle midt i
august. Takk til Havpadleklubben og turlederne som gjorde dette mulig!
Hilsen Aslak og Elin.