Blåsbort-i-kuling-turen – pinsa 2018
Turrapport fra Magne Lund
Pinsa i år var koblet sammen med 17.mai, i tillegg til en inneklemt fredag, noe som ga supre mulighet for en skikkelig langtur. Værprognosene noen dager i forkant dempet heller ikke optimismen.
Planen var å dra ut fra Mikkelvik og padle nordover via Hersøya, og runde Grøtøya fram mot helga med camp på en av de utsøkte sandstrendene på vestsida av øya. Familiære forpliktelser osv i forbindelse med nasjonaldagen gjorde at vi etterhvert ble en gruppe på (bare) 4 som møttes ved naustene for å laste opp båter onsdag ettermiddag. De øvrige skulle slutte seg til gruppa i løpet av fredag 18. mai.
Vi fikk et forvarsel om værendring allerede da vi kjørte forbi flyplassen, med kraftige vindkast og støvfokk. Vel framme i Mikkelvik og med en frisk bris fra sør-vest i ansiktet, var det klart at ferga over til Bromnes var rett måte å passere Skagøysundet på. Vi satset på at selv om det blåste kuling, ville vi klare overfarten til Hersøya som bare var en kryssing på 200-300 meter. Vi skulle jo padle på lesida av Rebbenesøya. Men nei: første leir ble bare 500 meter fra Bromnes, da noen kryssing var utelukket i fallvindene fra fjellene.
Torsdag var vinden løyet, og vi satte kursen nordover på østsida av Hersøya i smult farvann. Mange holmer gjorde det til en fin og variert seilas. Her tok vi en kalkulert risiko utfra værmeldingen og krysset over til Nordkvaløya, utfra muligheten for å returnere fredag formiddag slik værmeldinga da var. Vi fant en lun vik like forbi Måsneset, som på kartet var avmerket som ankringsplass for båter. Her var det brukbare teltplasser, og siden vi ankom på flo sjø, var det enkelt å dra båtene rett opp på gresset uten bæring. Utpå kvelden kom det en femte padler (som ikke var meldt inn på forhånd) og sluttet seg til gruppa. Han hadde startet fra Bromnes tidligere på dagen, og leita etter oss rundt på Hersøya.
Fredag opprant med en god del mere vind enn værmeldinga skulle tilsi, den hadde i det hele tatt endret karakter med økende vind utover dagen, til stiv kuling hele lørdagen. Det var altså bare å smøre seg med tålmodighet, og satse på å finne en enda lunere leirplass. Vi fikk bekreftet at den andre gruppa som skulle ut fredag, hadde avlyst sin tur på grunn av den oppdaterte værmeldinga som meldte ugreie værforhold. Vi skjønte hvorfor!
Etter en rask sjekk av kartet, konkluderte vi at en kilometer lengre nord på øya, var det et gammelt gårdsbruk. Og der folk hadde bygd var det sikkert lunt for de verste kulingkastene, noe som stemte godt. Dette ble vår leirplass de to neste nettene.
Lørdag opprant som ventet med kraftige vindkast ispedd en og annen regneling. Dette gjorde enhver tanke på å sjøsette kajakkene uaktuelt. Man blir litt ydmyk med tanke på hvilke krefter naturen kan slippe løs. Ingen tvil om at vi for øyeblikket var værfast. Turaktiviteten var begrenset til å gå fjæralangs og følge med på hvordan skumhvirvler ble pisket opp bortover bølgetoppene.
Det er greit å bli værfast én dag, men værmeldinga viste at de neste dagene også ville bli vindfulle, og vinden ville ikke spakne nevneverdig før tirsdag/onsdag. Eneste «værvindu» var 3-4 timer søndag morgen fra 6-9 i mellom to værfronter. Vi bestemte oss derfor kjapt for å stå opp halv 4 søndag morgen for å være padleklar til at vinduet skulle åpne opp. I løpet av natta spaknet faktisk vinden en del, men det var fortsatt uklart om vi ville satse på kryssingen 2,5 km over til nordspissen av Hersøya. Vi ble gledelig overrasket når vi padlet forbi Måsneset og det bare var rester av «tungsjøen» fra dagen før igjen. I løpet av to timer kom vi oss hele veien inn til Bromnes, der den ene turdeltakeren takket av (bilen hans var parkert på ferjeleiet der). Vi andre padlet likegodt over Skagøysundet til Mikkelvika. Mens vi lastet på bilene, økte vinden og regnet betydelig, men da var vi i «mål» og fornøyd med de veivalg vi hadde tatt.
Oppsummering og erfaringer
Vi fikk mye praktisk erfaring om gjennomføring av padleturer, selv om den totale padledistansen i løpet av pinsa ikke var mye å skryte av. Oppdatert værmelding er essensielt for turplanlegging, sammen med kunnskap om hvordan forholdene påvirkes av tidevann og strøm. Også fornuftig å legge inn at været kan bli dårligere enn melding tilsier. Vi var heldige som hadde med egen meterolog og var på et sted med telefondekning, slik at vi fikk gode oppdaterte værvarsel underveis. Dette gjorde også at vi la turen til steder hvor det var enkelt å komme fra. Hvis ikke, hadde vi også med oss VHFer og kunne fått oppdaterte værmeldinger fra Bodø radio. Noe annet kunne medført gjennomføring av plan A og et ufrivillig opphold på f.eks. Grøtøyas vestside med kraftige dønninger og marginale forhold for rask retur. Så alt i alt, var det en spennende og lærerik pinsetur.